Apostlenes gjerninger 26:9
Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye mot Jesu, nasareerens, navn.
Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg måtte gjøre mange ting imot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mange ting imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mye imot Jesu navn fra Nasaret.
Indeed, I myself was convinced that I ought to do many things to oppose the name of Jesus of Nazareth.
Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv haver vel og meent, at det burde mig at gjøre meget imod Jesu, den Nazareers, Navn,
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg måtte gjøre mange ting i motsetning til navnet Jesus fra Nasaret.
I truly thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg burde gjøre mye for å motarbeide navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mange ting mot Jesus fra Nasaret.
I also verely thought in my selfe that I ought to do many cotrary thinges clene agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I also verely thoughte by my selfe, that I oughte to do many cotrary thinges cleane agaynst the name off Iesus off Nazareth,
I also verely thought in my selfe, that I ought to doe many contrarie things against the Name of Iesus of Nazareth.
I also veryly thought in my selfe that I ought to do many contrary thynges, cleane agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most assuredly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
`I, indeed, therefore, thought with myself, that against the name of Jesus of Nazareth it behoved `me' many things to do,
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
For I, truly, was of the opinion that it was right for me to do a number of things against the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most certainly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Of course, I myself was convinced that it was necessary to do many things hostile to the name of Jesus the Nazarene.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
20Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:
14jeg gjorde større fremskritt i jødenes religion enn mange jevnaldrende i mitt eget folk, og var langt mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
3Jeg er en jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved Gamaliels føtter, opplært etter den nøyaktigste utlegning av fedrenes lov, og jeg var brennende i iver for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
5Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
5De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
2Han ba ham om brev til Damaskus, til synagogene, for at dersom han fant noen som tilhørte Veien, menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
6i iver: en som forfulgte menigheten; etter den rettferdigheten som er i loven: uklanderlig.
13Jeg som før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
23De hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang forsøkte å utrydde.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
23Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
8Hvorfor skulle det anses som noe utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
26Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»