Apostlenes gjerninger 9:16
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
for jeg vil vise ham hva han skal lide for mitt navns skyld."
for jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
For jeg vil vise ham hvor stor lidelse han må gjennomgå for mitt navns skyld.
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
For I will show him how much he must suffer for My name’s sake."
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'»
thi jeg vil vise ham, hvormeget det bør ham at lide for mit Navns Skyld.
For I will shew him how great things he must suffer for my name's sake.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
For I will show him how many things he must suffer for my name's sake.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for min skyld.
For I will shewe him how great thinges he must suffre for my names sake.
I wil shewe him, how greate thinges he must suffre for my names sake.
For I will shewe him, howe many things he must suffer for my Names sake.
For I wyl shew hym how great thinges he must suffer for my names sake.
‹For I will shew him how great things he must suffer for my name's sake.›
For I will show him how many things he must suffer for my name's sake."
for I will shew him how many things it behoveth him for My name to suffer.'
for I will show him how many things he must suffer for my name's sake.
for I will show him how many things he must suffer for my name's sake.
For I will make clear to him what troubles he will have to undergo for me.
For I will show him how many things he must suffer for my name's sake."
For I will show him how much he must suffer for the sake of my name.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
2Han ba ham om brev til Damaskus, til synagogene, for at dersom han fant noen som tilhørte Veien, menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
17Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Bror Saulus, Herren – Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom – har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige Ånd.
18Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Han sto opp og ble døpt.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22og sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp den tredje dagen.
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
23bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by at lenker og trengsler venter meg.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg først skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som siden skulle komme til tro på ham til evig liv.
9Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
9Da sa Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd og med blikket festet på ham:
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?
23At Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lys både for folket og for hedningene.
8Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
16For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg. Det ligger en nødvendighet på meg; ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
11forfølgelser og lidelser—alt det som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Hvilke forfølgelser jeg måtte tåle! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
12Ja, alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
23Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det sammen med dere.
21Men alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.