Apostlenes gjerninger 9:4
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfolger du meg?
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why are you persecuting Me?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Og han faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til ham: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
And he fell to the ground and heard a voice saying to him, Saul, Saul, why do you persecute me?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
And he fell to ye erth and hearde a voyce sayinge to him: Saul Saul why persecutest thou me?
and he fell to the earth, and herde a voyce, which sayde vnto him: Saul Saul why persecutest thou me?
And hee fell to the earth, and heard a voyce, saying to him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and hearde a voyce saying to him: Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
and having fallen upon the earth, he heard a voice saying to him, `Saul, Saul, why me dost thou persecute?'
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he went down on the earth, and a voice said to him, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him,“Saul, Saul, why are you persecuting me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Bror Saulus, Herren – Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom – har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige Ånd.
18Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Han sto opp og ble døpt.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
2Han ba ham om brev til Damaskus, til synagogene, for at dersom han fant noen som tilhørte Veien, menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
20Straks forkynte han Kristus i synagogene og sa at han er Guds Sønn.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?
13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:
9Da sa Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd og med blikket festet på ham:
26Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
23De hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang forsøkte å utrydde.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
6Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg bakover og falt til jorden.
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
3Saul derimot herjet med menigheten; han gikk inn i hus etter hus, dro både menn og kvinner med seg og kastet dem i fengsel.
1Saul samtykket i drapet på ham. På den tiden brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
11Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind; en tid skal du ikke se solen. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.