Lukas 9:29
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt annerledes og klærne hans hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet på hans ansikt forandret, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han bad, ble utseendet på ansiktet hans forandret, og klærne ble strålende, hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble skinnende hvite.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og kledningen hans ble hvit og strålende.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
As he was praying, the appearance of his face changed, and his clothing became bright as a flash of lightning.
Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og der han bad, blev hans Ansigts Skikkelse anderledes, og hans Klædebon blev hvidt og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.
And as he prayed, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and glistening.
Mens han bad, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
Og mens han ba, ble utseendet på ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, forandret hans ansikt seg, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble hvite og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
And as he prayed ye facion of his countenaunce was changed and his garment was whyte and shoone.
And as he prayed, the shappe of his countenaunce was chaunged of another fashion, and his garment was whyte, and shyned:
And as he prayed, the fashion of his countenance was changed, and his garment was white and glistered.
And as he prayed, the fashion of his countenaunce was chaunged, & his garment was whyte, and shone.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [was] white [and] glistering.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
and it came to pass, in his praying, the appearance of his face became altered, and his garment white -- sparkling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment `became' white `and' dazzling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [became] white [and] dazzling.
And while he was in prayer, his face was changed and his clothing became white and shining.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
As he was praying, the appearance of his face was transformed, and his clothes became very bright, a brilliant white.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv.
2Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, la oss bygge tre hytter her: én for deg, én for Moses og én for Elia.
5Mens han ennå talte, se, en lys sky overskygget dem; og se, en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn, som jeg har behag i. Hør ham!
6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv. Der ble han forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, blendende hvite som snø, slik at ingen på jorden kan bleke dem så hvite.
4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut av skyen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp på et fjell for å be.
30Og se, to menn talte med ham; det var Moses og Elia.
31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33Da de skulle til å gå fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia — han visste ikke selv hva han sa.
34Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
35En røst kom fra skyen og sa: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!
36Da røsten stilnet, sto Jesus der alene. De holdt dette for seg selv og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, kom en stor folkemengde ham i møte.
3Hans utseende var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, påla Jesus dem og sa: Fortell ikke synet til noen før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
17For han fikk ære og herlighet fra Gud Fader, da det kom en slik røst til ham fra den høye herlighet: "Dette er min elskede Sønn, som jeg har velbehag i."
18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
18Mens han var alene og ba, var disiplene sammen med ham, og han spurte dem: Hvem sier folk at jeg er?
4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.
29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.
35Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.