Lukas 22:41

Norsk KJV Aug 2025

Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:39 : 39 Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
  • Mark 14:35 : 35 Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
  • Luk 18:11 : 11 Fariseeren stilte seg opp og ba for seg selv: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

    43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

    44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • 86%

    39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.

  • 85%

    32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.

    33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.

    34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.

    35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.

    36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

    38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.

    39Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.

    40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: Dere kan sove videre og hvile! Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • 84%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli dypt bedrøvet og angstfull.

    38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.

    39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

    40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?

    41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.

    42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.

    43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.

    44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

    45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.

  • 16Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.

  • 12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

  • 35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.

  • 23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.

  • 75%

    1Det skjedde at mens han ba på et bestemt sted, sa en av disiplene hans til ham da han var ferdig: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.

    2Han sa til dem: Når dere ber, si: Far, du som er i himmelen, la navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, så også på jorden.

  • 46Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

  • 14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:

  • 7Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;

  • 28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp på et fjell for å be.

  • 36Da han hadde sagt dette, falt han på kne og ba sammen med dem alle.

  • 1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og dit gikk han og disiplene inn.

  • 26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • 37Om dagen underviste han i templet, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget.

  • 32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre.

  • 50Han førte dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

  • 1Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skal be og ikke miste motet.

  • 60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 1Jesus gikk til Oljeberget.

  • 27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.

  • 40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:

  • 18Mens han var alene og ba, var disiplene sammen med ham, og han spurte dem: Hvem sier folk at jeg er?