Det nærmet seg høytiden for de usyrede brødene, som kalles påske.

Overprestene og de skriftlærde lette etter hvordan de kunne få ham drept; for de var redde for folket.

Men Satan gikk inn i Judas, han som ble kalt Iskariot, en av de tolv.

Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene for tempelvakten om hvordan han kunne overgi ham til dem.

De ble glade og gikk med på å gi ham sølvpenger.

Han samtykket og lette etter en passende anledning til å overgi ham til dem uten at folk var til stede.

Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.

Han sendte Peter og Johannes og sa: Gå og gjør i stand for oss påskemåltidet, så vi kan spise.

De spurte ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?

Han sa til dem: Se, når dere går inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke møte dere. Følg ham inn i det huset han går inn i,

og si til husets herre: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?

Han skal vise dere en stor sal ovenpå som står ferdig. Gjør i stand der.

De gikk av sted, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da timen var inne, la han seg til bords, og de tolv apostlene sammen med ham.

Han sa til dem: Med inderlig lengsel har jeg lengtet etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

For jeg sier dere: Jeg skal ikke mer spise det før det blir fullendt i Guds rike.

Så tok han en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere.

For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av frukten av vintreet før Guds rike kommer.

Han tok et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: Dette er min kropp, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg.

På samme måte tok han også kalken etter måltidet og sa: Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

Men se: Den som forråder meg, hans hånd er med meg ved bordet.

For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!

Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Det ble også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.

Han sa til dem: Kongene over folkene hersker over dem, og de som har makten over dem kalles velgjørere.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og den som leder, som den som tjener.

For hvem er størst, den som ligger til bords eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.

Dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.

Og jeg overdrar dere riket, slik som min Far har overdratt det til meg,

for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.

Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.

Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

Han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pengepung, veske og sandaler, manglet dere da noe? De svarte: Ingenting.

Da sa han: Men nå, den som har en pengepung, ta den med, og likeså en veske. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe seg ett.

For jeg sier dere: Dette ordet i Skriften må ennå oppfylles på meg: «Han ble regnet blant lovbrytere.» For det som gjelder meg, er nå i ferd med å fullføres.

De sa: Herre, se, her er to sverd. Han svarte: Det er nok.

Så gikk han ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.

Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.

Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.

Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

Mens han ennå talte, kom en folkemengde; og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Da de som var rundt ham, så hva som ville skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?

Og en av dem slo til øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret.

Men Jesus svarte: La det bli med dette! Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.

Jesus sa til overprestene, offiserene ved templet og de eldste som var kommet ut mot ham: Som mot en røver er dere gått ut med sverd og stokker?

Dag etter dag var jeg hos dere i templet, og dere rakte ikke ut hendene mot meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

De grep ham, førte ham bort og førte ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.

En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved lyset, og hun stirret på ham og sa: Også denne mannen var sammen med ham.

Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

Omtrent en time senere var det en annen som forsikret: I sannhet, også denne var med ham; han er jo en galileer.

Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.

Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Og han gikk ut og gråt bittert.

Men mennene som holdt Jesus fast, spottet ham og slo ham.

De dekket til ansiktet hans, slo ham og spurte: Profeter! Hvem var det som slo deg?

Og de sa mange andre spottende ord mot ham.

Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både overprester og skriftlærde, og de førte ham inn for rådet sitt.

De sa: Er du Messias, så si oss det! Han svarte dem: Om jeg sier det, vil dere ikke tro,

og om jeg spør, vil dere verken svare eller løslate meg.

Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds mektige høyre hånd.

Da sa de alle: Du er altså Guds Sønn? Han svarte dem: Dere sier selv at jeg er det.

Da sa de: Hva skal vi nå med flere vitner? Vi har jo selv hørt det fra hans egen munn.