Hele forsamlingen reiste seg og førte ham til Pilatus.

De begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vill, han hindrer folk i å betale skatt til keiseren og sier selv at han er Messias, en konge.

Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

Pilatus sa til overprestene og folkemengden: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.

Men de holdt på og sa: Han setter folket opp. Han underviser over hele Judea, fra Galilea og helt hit.

Da Pilatus hørte ordet Galilea, spurte han om mannen var galileer.

Da han fikk vite at han hørte inn under Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham videre til Herodes, som også var i Jerusalem i disse dagene.

Da Herodes så Jesus, ble han svært glad. Han hadde lenge ønsket å få se ham, for han hadde hørt mye om ham, og han håpet å få se et tegn gjort av ham.

Han spurte ham ut med mange ord, men Jesus svarte ham ikke et eneste ord.

Overprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig.

Herodes, sammen med sine soldater, foraktet ham og gjorde narr av ham. Han kledde ham i en skinnende drakt og sendte ham tilbake til Pilatus.

Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem.

Pilatus kalte sammen overprestene, rådsherrene og folket

og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Men se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.

Heller ikke Herodes; han har jo sendt ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.

Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.

Han var forpliktet til å løslate én for dem ved høytiden.

Da ropte de alle som én: Bort med ham! Løslat Barabbas for oss!

(Denne Barabbas var blitt kastet i fengsel for et opprør som hadde funnet sted i byen, og for et mord.)

På nytt ropte Pilatus til dem; han ville nemlig løslate Jesus.

Men de ropte tilbake: Korsfest, korsfest ham!

For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noe som fortjener døden hos ham. Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.

Men de presset på med høye rop og krevde at han skulle bli korsfestet, og ropene deres, sammen med overprestenes, fikk overtaket.

Da avgjorde Pilatus at de skulle få sitt krav oppfylt.

Han løslot den de ba om, han som satt fengslet for opprør og mord, men Jesus overga han til deres vilje.

Da de førte ham bort, tok de fatt i en mann som het Simon fra Kyrene, som kom inn fra marken. De la korset på ham og lot ham bære det bak Jesus.

En stor folkemengde fulgte ham, også kvinner som slo seg for brystet og klaget over ham.

Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.

For se, det kommer dager da folk skal si: Salige er de ufruktbare, de liv som ikke har født, og de bryst som ikke har ammet.

Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

For gjør de dette med det grønne treet, hva skal da skje med det tørre?

Også to andre, forbrytere, ble ført bort sammen med ham for å bli henrettet.

Da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der, sammen med forbryterne, den ene på høyre side og den andre på venstre.

Men Jesus sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Så delte de klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.

Folket sto og så på. Men lederne hånte ham og sa: Andre har han frelst; la ham frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.

Også soldatene hånte ham. De gikk bort til ham og rakte ham sur vin

og sa: Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv!

Det var også en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. Den var skrevet med greske, latinske og hebraiske bokstaver.

En av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: Er du Messias, så frels deg selv og oss!

Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke engang du Gud, siden du er under samme dom?

Vi får med rette det vi fortjener for det vi har gjort, men han har ikke gjort noe galt.

Og han sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike.

Han svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradiset.

Det var omkring den sjette timen, og det ble mørke over hele landet helt til den niende timen.

Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet midt på.

Da ropte Jesus med høy røst: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Da han hadde sagt dette, utåndet han.

Da offiseren så det som hadde hendt, priste han Gud og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig.

Og alle folkemengdene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet og vendte tilbake da de så det som skjedde.

Men alle hans bekjente sto på avstand, også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, og de så dette.

Og se, det var en mann ved navn Josef, et rådsmedlem, en god og rettferdig mann,

han hadde ikke gitt sin tilslutning til deres råd og handling. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet selv på Guds rike.

Han gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp.

Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var hogd ut i fjell, hvor det ennå aldri var lagt noen.

Det var forberedelsesdag, og sabbaten tok til.

Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.

Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og salver. Men på sabbaten holdt de seg i ro, slik budet sier.