Lukas 9:34
Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han sa dette, kom det en sky og skygget over dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han talte dette, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han sa dette, kom det en sky og overskygget dem. De ble grepet av frykt da de kom inn i skyen.
Mens han talte, kom en sky og overskygget dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.
Mens han sa dette, kom en sky og skygget over dem. De ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han sa dette, kom en sky og dekket dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.
Mens han snakket, kom en sky og overskygget dem, og da de gikk inn i skyen, ble de forferdet.
Mens han talte, kom en sky og overskygget dem; og de fryktet da de kom inn i skyen.
Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han ennå talte, kom det en sky som skjulte dem, og de ble redde da de kom inn i skyen.
Mens han snakket, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han ennå snakket, kom det en sky og skygget over dem; og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han ennå snakket, kom det en sky og skygget over dem; og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem. De ble grepet av frykt da de gikk inn i skyen.
While he was speaking, a cloud appeared and enveloped them, and they were afraid as they entered the cloud.
Mens han talte, kom det en sky og dekket dem, og de var redde da de gikk inn i skyen.
Men der han sagde dette, kom en Sky og overskyggede dem; men de forfærdedes, der de kom ind i Skyen.
While he thus spake, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
Mens han snakket, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
While he was saying this, a cloud came and overshadowed them; and they were afraid as they entered the cloud.
Mens han talte, kom en sky og omskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem; og de ble redde da de gikk inn i skyen.
Mens han talte dette, kom en sky og dekket dem, og de ble skremt da de gikk inn i skyen.
Whyll he thus spake ther came a cloude and shadowed them: and they feared when they were come vnder the cloude.
But whyle he thus spake, there came a cloude, and ouershadowed them. And they were afrayed, whan the cloude couered them.
Whiles he thus spake, there came a cloude and ouershadowed them, and they feared when they were entring into the cloude.
Whyle he thus spake, there came a cloude, and ouershadowed them, & they feared whe they wer come into ye cloude
While he thus spake, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
While he said these things, a cloud came and overshadowed them, and they were afraid as they entered into the cloud.
and as he was speaking these things, there came a cloud, and overshadowed them, and they feared in their entering into the cloud,
And while he said these things, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
And while he said these things, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
And while he said these things, the shade of a cloud came over them, and they were full of fear when they went into the cloud.
While he said these things, a cloud came and overshadowed them, and they were afraid as they entered into the cloud.
As he was saying this, a cloud came and overshadowed them, and they were afraid as they entered the cloud.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv. Der ble han forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, blendende hvite som snø, slik at ingen på jorden kan bleke dem så hvite.
4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut av skyen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp på et fjell for å be.
29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
30Og se, to menn talte med ham; det var Moses og Elia.
31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33Da de skulle til å gå fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia — han visste ikke selv hva han sa.
35En røst kom fra skyen og sa: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!
36Da røsten stilnet, sto Jesus der alene. De holdt dette for seg selv og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, kom en stor folkemengde ham i møte.
1Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv.
2Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, la oss bygge tre hytter her: én for deg, én for Moses og én for Elia.
5Mens han ennå talte, se, en lys sky overskygget dem; og se, en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn, som jeg har behag i. Hør ham!
6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
17For han fikk ære og herlighet fra Gud Fader, da det kom en slik røst til ham fra den høye herlighet: "Dette er min elskede Sønn, som jeg har velbehag i."
18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, påla Jesus dem og sa: Fortell ikke synet til noen før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
27Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet.
32Men de forsto ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham.
32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Da tok han igjen de tolv til side og begynte å si til dem hva som skulle hende ham,
45Men de forsto ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke begrep det, og de våget ikke å spørre ham om det.
26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
29Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.