Apostlenes gjerninger 5:19
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,
Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, og førte dem ut, og sa,
Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselets porter om natten og førte dem ut.
But during the night, an angel of the Lord opened the doors of the prison and brought them out.
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens Engel oplod Fængslets Døre om Natten, og førte dem ud og sagde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem ut og sa:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors and brought them out, and said,
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa,
But the angell of the Lorde by nyght openned the preson dores and brought them forthe and sayde:
But the angell of ye LORDE by night opened the preson dores, and brought the out, and sayde:
But the Angel of the Lorde, by night opened the prison doores, & brought them forth, and sayd,
But the Angel of the Lorde by nyght opened the prison doores, and brought them foorth, and sayde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
and a messenger of the Lord through the night opened the doors of the prison, having also brought them forth, he said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But in the night an angel of the Lord, opening the doors of the prison, took them out and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
But during the night an angel of the Lord opened the doors of the prison, led them out, and said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på sandalene dine. Det gjorde han. Og han sa til ham: Sleng kappen om deg og følg meg.
9Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
20Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
24Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
15De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
17Han ga dem tegn med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet deres lenker i stykker.
15Mens Jeremia var sperret inne i forgården ved vakthuset, kom Herrens ord til ham og sa:
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
3Be samtidig også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, så vi kan tale Kristi mysterium, for hvis skyld jeg også sitter i lenker.
19I denne gikk han også bort og forkynte for åndene i fengsel,
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,