Apostlenes gjerninger 12:14
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten i sin glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun ikke døren av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.
Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor.
Og da hun kjente Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved inngangen.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten.
Recognizing Peter's voice, she was so overjoyed that she did not open the gate but ran inside to announce that Peter was standing at the gate.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.
Og da hun kjendte Petri Røst, aabnede hun af Glæde ikke Forstuen, men løb ind og forkyndte dem, at Petrus stod for Forstuen.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
When she recognized Peter's voice, because of her gladness she did not open the gate, but ran in and announced that Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter stod foran porten.
og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne døren og sa at Peter sto utenfor.
And when she knew Peters voyce she opened not the entrey for gladnes but ran in and told how Peter stode before the entrey.
And whan she knewe Peters voyce, she opened not the entrye for gladnes, but rane in, and tolde, that Peter stode before ye entrye.
But when she knew Peters voyce, she opened not the entrie doore for gladnesse, but ranne in, and tolde howe Peter stood before the entrie.
And when she knewe Peters voyce, she opened not the doore for gladnesse, but ran in, and tolde howe Peter stoode before the doore.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
and having known the voice of Peter, from the joy she did not open the porch, but having run in, told of the standing of Peter before the porch,
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And hearing the voice of Peter, in her joy she went running, without opening the door, to say that Peter was outside.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
When she recognized Peter’s voice, she was so overjoyed she did not open the gate, but ran back in and told them that Peter was standing at the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på sandalene dine. Det gjorde han. Og han sa til ham: Sleng kappen om deg og følg meg.
9Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
12Da han hadde forstått dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som hadde tilnavnet Markus; der var mange samlet og ba.
13Mens Peter banket på porten, kom en tjenestepike som het Rode for å høre etter.
15De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
17Han ga dem tegn med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
19Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Selv dro han fra Judea ned til Cæsarea og ble der.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent for ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestejenten som passet døren, og fikk Peter inn.
17Tjenestejenten som passet døren, sier til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han sier: Det er jeg ikke.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, og forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Da så piken ham igjen og begynte å si til dem som stod omkring: Denne er en av dem.
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham komme til dem uten å drøye.
39Peter sto opp og gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto gråtende omkring ham og viste fram kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
40Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
69Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestejente bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket forbauset sammen om dem i søylegangen som kalles Salomos.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.
8Peter sa til henne: Si meg, solgte dere jordstykket for denne summen? Hun sa: Ja, for denne summen.
9Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd mannen din, står ved døren, og de skal bære deg ut.
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du sier. Og i det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
15I de dagene sto Peter fram midt blant disiplene og sa — det var omkring hundre og tjue samlet —:
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
32‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
55Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.