Apostlenes gjerninger 5:41
De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
De gikk da bort fra Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
Apostlene dro så fra rådet, glade for at de ble funnet verdige til å lide for hans navn.
Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
Så gikk de bort fra rådet, glade for at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.
Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
De forlot rådet og gledet seg over å bli ansett som verdige til å lide vanære for hans navn.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
De gikk ut fra rådet, glede fylt, fordi de var blitt funnet verdige til å lide vanære for navnets skyld.
So they went out from the presence of the Sanhedrin, rejoicing that they had been counted worthy to suffer disgrace for the name.
Apostlene forlot Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
Saa gik de da glade fra Raadets Aasyn, fordi de havde været agtede værdige til at forhaanes for hans Navns Skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
Og de dro bort fra rådets nærvær, gledet seg over at de var funnet verdige til å lide skam for hans navns skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for His name.
De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
De forlot da rådet, glade over at de var aktet verdige til å lide hånd for hans navn.
De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
Så forlot de rådet og gledet seg over at de var verdige til å lide skam for Jesu navn.
And they departed from the counsell reioysynge yt they were counted worthy to soffre rebuke for his name.
But they departed from the presence of the councell, reioysinge, that they were worthy to suffre rebuke for his names sake.
So they departed from the Councill, reioycing, that they were counted worthy to suffer rebuke for his Name.
And they departed from the counsell, reioycing that they were counted worthy to suffer rebuke for his name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
they, indeed, then, departed from the presence of the sanhedrim, rejoicing that for his name they were counted worthy to suffer dishonour,
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
So they went away from the Sanhedrin, happy to undergo shame for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
So they left the council rejoicing because they had been considered worthy to suffer dishonor for the sake of the name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
42Og hver dag, både i tempelet og i husene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus Kristus.
13Men gled dere, i den grad dere får del i Kristi lidelser, for at dere også kan glede dere med overstrømmende glede når hans herlighet blir åpenbart.
14Blir dere hånet for Kristi navns skyld, salige er dere; for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. Hos dem blir han spottet, men hos dere blir han æret.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
51Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
52Og disiplene ble fylt med glede og med Den hellige ånd.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
16Men om noen lider som kristen, skal han ikke skamme seg; la ham heller ære Gud for dette.
23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11Salige er dere når de håner dere og forfølger dere og lyver all slags ondt på dere for min skyld.
12Gled dere og fryd dere, for stor er lønnen deres i himmelen; for slik forfulgte de profetene før dere.
7For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til områdene rundt.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet; de ble alle fylt med Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
13Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
36Andre erfarte grusom spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, og han vitnet om nådens ord og lot tegn og under skje ved deres hender.
14Men selv om dere skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for deres trusler, og la dere ikke skremme.
19For det er nåde om noen, fordi han har samvittighet for Gud, bærer smerte og lider urett.
20For hva er det å rose for, om dere tåler når dere blir straffet for feil dere har gjort? Men hvis dere gjør det gode og likevel lider og bærer det tålmodig, da er det til behag for Gud.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
53Og de var stadig i tempelet og priste og lovet Gud. Amen.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.
22Salige er dere når mennesker hater dere, utestenger dere, håner dere og forkaster navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
5Hør HERRENS ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hatet dere og støttet dere ut for mitt navns skyld, sa: «La HERREN bli herliggjort!» Men han skal åpenbare seg til deres glede, og de skal bli til skamme.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
26menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.