Apostlenes gjerninger 1:4
Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som dere, sa han, har hørt meg tale om.
Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som dere, sa han, har hørt meg tale om.
Mens han var sammen med dem, påla han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som dere har hørt av meg.
Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på det løftet fra Faderen som dere har hørt av meg.
Da han var sammen med dem, befalte han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det Faderen hadde lovet, som han sa: Det dere har hørt av meg om.
Og da han var samlet med dem, befalte han dem at de ikke skulle dra bort fra Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som han sa, dere har hørt fra meg.
Og mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som dere har hørt fra meg.
Og mens han var sammen med dem, befalte han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som dere har hørt fra meg.
En gang mens han var samlet med dem, befalte han dem å ikke dra fra Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovet, 'det,' sa han, 'som dere har hørt av meg;
Og da han var sammen med dem, befalte han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, 'og som dere,' sa han, 'har hørt av meg.'
Og mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som, sa han, dere har hørt fra meg.
Mens han var samlet med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som han sa, dere har hørt av meg.
Da han var samlet med dem, befalte han at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på Faderens løfte, slik han hadde sagt at dere hadde hørt om meg.
Da han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Fars løfte, «som dere,» sa han, «har hørt av meg.»
Da han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Fars løfte, «som dere,» sa han, «har hørt av meg.»
Og da han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på løftet fra Faderen, som dere har hørt om fra meg.
While He was with them, He commanded them not to leave Jerusalem but to wait for the promise of the Father, which, He said, "You have heard from Me."
Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, «hvorom,» sa han, «dere har hørt av meg;
Og der han var forsamlet med dem, befoel han dem, at de skulde ikke vige fra Jerusalem, men oppebie Faderens Forjættelse, hvilken (sagde han) I have hørt af mig;
And, being assembled together with them, commanded them that they should not depart from Jerusalem, but wait for the promise of the Father, which, saith he, ye have heard of me.
Og mens han var sammen med dem, ga han dem befaling om ikke å forlate Jerusalem, men å vente på det som Faderen hadde lovt, som dere har hørt fra meg.
And being assembled together with them, He commanded them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, He said, you have heard from Me.
Mens han var sammen med dem, befalte han dem: "Ikke dra bort fra Jerusalem, men vent på Faderens løfte, som dere har hørt om fra meg.
Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på det løftet fra Faderen, som 'dere hørte av meg.
Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som dere har hørt om fra meg.
Og da de var samlet med ham, ga han dem befaling om ikke å forlate Jerusalem, men å bli der og vente til Faderens løfte gikk i oppfyllelse, som han sa, jeg har gitt dere kunnskap om:
and gaddered them togeder and commaunded the that they shuld not departe from Ierusalem: but to wayte for ye promys of the father whereof ye have herde of me.
And whan he had gathered them together, he commaunded them that they shulde not departe from Ierusalem, but to wayte for the promyse of the father, wherof (sayde he) ye haue herde of me:
And when he had gathered them together, he commaunded them, that they should not depart from Hierusalem, but to waite for the promise of the Father, which sayde hee, yee haue heard of me.
And gatheryng them together, commaunded them that they shoulde not depart from Hierusalem, but wayte for the promise of the father, wherof saith he ye haue hearde of me.
And, being assembled together with [them], commanded them that they should not depart from Jerusalem, but ‹wait for the promise of the Father, which,› [saith he], ‹ye have heard of me.›
Being assembled together with them, he charged them, "Don't depart from Jerusalem, but wait for the promise of the Father, which you heard from me.
And being assembled together with them, he commanded them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, `saith he,' `Ye did hear of me;
and, being assembled together with them, he charged them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, `said he', ye heard from me:
and, being assembled together with them, he charged them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, [said he], ye heard from me:
And when they were all together, with him, he gave them orders not to go away from Jerusalem, but to keep there, waiting till the word of the Father was put into effect, of which, he said, I have given you knowledge:
Being assembled together with them, he commanded them, "Don't depart from Jerusalem, but wait for the promise of the Father, which you heard from me.
While he was with them, he declared,“Do not leave Jerusalem, but wait there for what my Father promised, which you heard about from me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd om ikke mange dager.
6Da de var samlet, spurte de ham: Herre, er det nå du vil gjenreise riket for Israel?
7Han sa til dem: Det er ikke for dere å kjenne tider og stunder som Faderen har lagt under sin egen myndighet.
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.
11De sa: Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne samme Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.
12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.
13Da de kom inn, gikk de opp til den øvre salen, hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon seloten og Judas, Jakobs bror.
48Dere er vitner om dette.
49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men bli i byen Jerusalem til dere blir kledd med kraft fra det høye.
50Han førte dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
2helt til den dagen da han ble tatt opp, etter at han ved Den hellige ånd hadde gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt.
3For dem viste han seg også levende etter sin lidelse, med mange overbevisende bevis. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.
25Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere.
26Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som min Far skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt jeg har sagt dere.
48Og han bød at de skulle bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de ham bli der noen dager.
33Han er nå opphøyet ved Guds høyre hånd og har fra Faderen fått løftet om Den Hellige Ånd; dette har han utøst, slik dere nå ser og hører.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
31I mange dager viste han seg for dem som var dratt opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
21Derfor må en av de mennene som har vært sammen med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
22fra Johannes’ dåp og helt til den dagen da han ble tatt opp fra oss, bli utpekt til sammen med oss å være et vitne om hans oppstandelse.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
16Da husket jeg Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet med ett sinn på samme sted.
19Så, etter at Herren hadde talt til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
20Og de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket sammen med dem og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte. Amen.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
15De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd,
38Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
8Men jeg blir i Efesos til pinse.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.
16Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid.
8Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.
4Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål, etter som Ånden ga dem å tale.
20Og han skal sende Jesus Kristus, han som tidligere ble forkynt for dere.
18Jeg vil ikke etterlate dere som foreldreløse; jeg kommer til dere.
2Han spurte dem: Har dere fått Den hellige ånd da dere kom til tro? De svarte: Vi har ikke engang hørt at Den hellige ånd finnes.
31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet; de ble alle fylt med Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
22Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot Den hellige ånd.
36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,
4Men dette har jeg fortalt dere, for at dere skal huske det når tiden kommer. Dette sa jeg ikke til dere fra begynnelsen av, fordi jeg var hos dere.
26Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende til dere fra Faderen, sannhetens Ånd, som går ut fra Faderen, skal han vitne om meg.
27Og dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.
15Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for hele skapningen.
37det kjenner dere: det spredte seg gjennom hele Judea og begynte i Galilea etter dåpen som Johannes forkynte.
10Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.»