Markus 14:40
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge. De visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tynget; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tynget), de visste ikke hva de skulle svare ham.
Han kom tilbake og fant dem igjen sovende; øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
When he came back, he again found them sleeping, because their eyes were heavy. They did not know what to say to him.
Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og han kom igjen og fandt dem atter sovende; thi deres Øine vare betyngede, og de vidste ikke, hvad de skulde svare ham.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.
Da han kom tilbake igjen, fant han dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
And when he returned, he found them asleep again, for their eyes were heavy, and they did not know what to answer him.
Igjen kom han tilbake, og fant dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Igjen kom han tilbake og fant dem sovende, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for de var tynget av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
And he returned and founde them a slepe agayne for their eyes were hevy: nether wist they what to answere him.
and returned, and founde them slepynge agayne: for their eyes were heuy, & they knewe not what they shulde answere him.
And he returned, & founde them a sleepe againe: for their eyes were heauie: neither knewe they what they should answere him.
And he returned, and founde them a slepe agayne. For their eyes were heauie: neither wist they what to aunswere hym.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.
Again he returned, and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they didn't know what to answer him.
and having returned, he found them again sleeping, for their eyes were heavy, and they had not known what they might answer him.
And again he came, and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they knew not what to answer him.
And again he came, and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they knew not what to answer him.
And again he came and saw them sleeping, because their eyes were very tired; and they had nothing to say in answer.
Again he returned, and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they didn't know what to answer him.
When he came again he found them sleeping; they could not keep their eyes open. And they did not know what to tell him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli dypt bedrøvet og angstfull.
38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.
34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Dere kan sove videre og hvile! Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.
34Men de forsto ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
12Da sa disiplene: Herre, hvis han sover, blir han jo frisk.
13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde han talte om å hvile i søvnen.
13De sa: «Dere skal si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»
38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
32Men de forsto ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham.
16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
6De kunne ikke svare ham på dette.
5Da brudgommen lot vente på seg, døste de alle og sovnet.
21Han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ikke forstår?
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
48Jesus tok til orde og sa til dem: Dere er rykket ut som mot en røver, med sverd og stokker for å gripe meg?
15Da sa Peter til ham: Forklar oss denne lignelsen.
49Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
45Men de forsto ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke begrep det, og de våget ikke å spørre ham om det.
8Da husket de hans ord.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.