2 Mosebok 2:25

Norsk KJV Aug 2025

Gud så til Israels barn og hadde omsorg for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 4:31 : 31 Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
  • 2 Mos 3:7-8 : 7 HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter. 8 Jeg er kommet ned for å redde dem ut av egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet hvor kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene bor.
  • Luk 1:25 : 25 Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant folk.
  • 2 Mos 1:8 : 8 Da kom det en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef.
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
  • 2 Sam 16:12 : 12 Kanskje Herren vil se til min nød og lønne meg med godt for hans forbannelse i dag.
  • Job 33:27 : 27 Han ser på menneskene, og hvis noen sier: Jeg har syndet og forvrengt det som var rett, og det gagnet meg ikke,
  • Sal 1:6 : 6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
  • Sal 55:22 : 22 Legg din byrde på HERREN, så skal han holde deg oppe; han skal aldri la den rettferdige vakle.
  • Matt 7:23 : 23 Da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som gjør urett.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    23Etter lang tid døde kongen i Egypt. Israels barn stønnet under trelldommen; de ropte, og ropet deres steg opp til Gud på grunn av trelldommen.

    24Gud hørte deres sukk og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.

  • 31Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.

  • 5Jeg har også hørt stønnet fra Israels barn, som egypterne holder i slaveri, og jeg har husket min pakt.

  • 73%

    44Likevel så han til dem i deres trengsel da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.

  • 9Se, nå har ropet fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

  • 7HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter.

  • 31Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • 2Bileam løftet blikket og så Israel bo i sine telt, ordnet etter sine stammer; da kom Guds Ånd over ham.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 19Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser.

  • 27Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,

  • 17Israels folks Gud utvalgte våre fedre, han gjorde folket stort mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • 34Israelittene kom ikke Herren sin Gud i hu, han som hadde frelst dem fra hendene på alle deres fiender rundt omkring.

  • 16Gå og kall sammen Israels eldste og si til dem: HERREN, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett til dere og sett det som er gjort mot dere i Egypt.

  • 1Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.

  • 9Du så nøden til våre fedre i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.

  • 11På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.

  • 7Den dagen skal mennesket vende seg til sin skaper, og øynene hans skal rette blikket mot Israels Hellige.

  • 23Men HERREN var nådig mot dem, han forbarmet seg over dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke ødelegge dem og ville ennå ikke kaste dem bort fra sitt ansikt.

  • 9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er flere og sterkere enn vi.

  • 22Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.

  • 3Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var Moses svært ansett i landet Egypt, både i Faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.

  • 4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.

  • 7Israelittene var fruktbare, de økte sterkt, de ble mange og svært mektige; og landet ble fylt av dem.

  • 36HERREN lot folket finne velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.

  • 5Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er det som er med deg? Han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.

  • 13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.

  • 5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

  • 7Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra landet Egypt, ut av hånden til Farao, kongen i Egypt, og fordi de hadde fryktet andre guder.

  • 54Israelittene gjorde alt slik Herren hadde befalt Moses; slik gjorde de.

  • 2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.

  • 68%

    13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.

    14Da lot Herren være å gjøre den ulykken han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

  • 33Dette behaget Israels barn, og Israels barn priste Gud. De hadde ikke lenger i sinne å dra opp mot dem til strid for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • 2Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og hele hans land;

  • 4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel til sin dyrebare eiendom.

  • 35Da husket de at Gud var deres klippe, og at Gud, Den Høyeste, var deres forløser.