2 Mosebok 16:10
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Mens Aron talte til hele Israels menighet og de vendte seg mot ørkenen, se, da viste Herrens herlighet seg i skyen.
Og det skjedde, da Aron talte til hele Israels barns menighet, at de vendte seg mot ødemarken, og se, HERRENS herlighet viste seg i skyen.
Da Aron talte til hele Israels menighet, snudde de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Og det skjedde, da Aron talte til hele forsamlingen av Israels barn, at de snudde seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Og det skjedde, da Aron talte til hele menigheten av Israels barn, at de så mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Mens Aron snakket til hele Israels menighet, så de mot ørkenen; og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ødemarken, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Og det skjedde at da Aron talte til hele Israels forsamling, vendte de blikket mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte seg i en sky.
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ødemarken, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
While Aaron was speaking to the whole assembly of the Israelites, they turned toward the wilderness, and there was the glory of the LORD appearing in the cloud.
Mens Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Og det skede, der Aron talede til al Israels Børns Menighed, da saae de hen til Ørken; og see, Herrens Herlighed saaes i Skyen.
And it came to pass, as Aaron spake unto the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and, behold, the glory of the LORD appeared in the cloud.
Og mens Aron talte til hele forsamlingen av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
And it came to pass, as Aaron spoke to the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and behold, the glory of the LORD appeared in the cloud.
Mens Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Og det skjedde, mens Aron talte til hele menigheten av Israels barn, at de vendte seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Og da Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Og mens Aron talte til Israels barn, vendte de øynene mot ørkenen, og der så de Herrens herlighet skinne i skyen.
And it came to pass, as Aaron spake unto the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and, behold, the glory of Jehovah appeared in the cloud.
And it came to pass, as Aaron spake unto the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and, behold, the glory of the LORD appeared in the cloud.
And as Aaro spake vnto the hole multitude of the childere of Israel, they loked toward the wilderuesse: ad beholde, the glorie of the Lord apeared i a clowde.
And whyle Aaron spake thus vnto the whole congegacion of the childre of Israel, they turned them towarde the wyldernes: and beholde, the glory of the LORDE appeared in a cloude,
Now as Aaron spake vnto the whole Congregation of the children of Israel, they looked toward the wildernesse, and beholde, the glory of the Lord appeared in a cloude.
And as Aaron spake vnto the whole congregation of the chyldren of Israel, they looked towarde the wyldernesse, and beholde, the glory of the Lorde appeared in the cloude.
And it came to pass, as Aaron spake unto the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and, behold, the glory of the LORD appeared in the cloud.
It happened, as Aaron spoke to the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and, behold, the glory of Yahweh appeared in the cloud.
and it cometh to pass, when Aaron is speaking unto all the company of the sons of Israel, that they turn towards the wilderness, and lo, the honour of Jehovah is seen in the cloud.
And it came to pass, as Aaron spake unto the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and, behold, the glory of Jehovah appeared in the cloud.
And it came to pass, as Aaron spake unto the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and, behold, the glory of Jehovah appeared in the cloud.
And while Aaron was talking to the children of Israel, their eyes were turned in the direction of the waste land, and they saw the glory of the Lord shining in the cloud.
It happened, as Aaron spoke to the whole congregation of the children of Israel, that they looked toward the wilderness, and behold, the glory of Yahweh appeared in the cloud.
As Aaron spoke to the whole community of the Israelites and they looked toward the wilderness, there the glory of the LORD appeared in the cloud,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
42Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
43Moses og Aron kom fram foran Åpenbaringsteltet.
44Herren talte til Moses og sa:
45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
10Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene.
11Og Herren talte til Moses og sa:
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa:
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen lå over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt Israels barn opp og dro videre på alle sine reiser.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
5De bar fram det Moses hadde pålagt, foran møteteltet. Hele forsamlingen kom nær og sto for Herren.
6Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, så skal Herrens herlighet vise seg for dere.
15Da viste HERREN seg i møteteltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.
5Da steg Herren ned i skysøylen, stilte seg ved inngangen til møteteltet og ropte på Aron og Mirjam. Og begge gikk fram.
3Da sa Moses til Aron: Dette er det HERREN har talt: Ved dem som kommer meg nær, vil jeg helliges, og for hele folket vil jeg bli herliggjort. Og Aron tidde.
8Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto, hver ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han var gått inn i teltet.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
29Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste blant israelittene.
30Aron talte alle de ordene som Herren hadde sagt til Moses, og han gjorde tegnene mens folket så på.
1Og Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, da de bar fram offer for Herren og omkom.
2Og Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til enhver tid må gå inn i det aller helligste innenfor forhenget, foran nådestolen som er på paktkisten, så han ikke dør. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen.
10Skysøylen trakk seg bort fra møteteltet, og se, Mirjam ble spedalsk, hvit som snø. Aron så på Mirjam, og se, hun var spedalsk.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.
31Men Moses ropte på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger kom tilbake til ham, og Moses talte med dem.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet noe som så ut som ild, til morgenen.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild over den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
17Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir.
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
8Og HERREN talte til Aron og sa:
14Slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet.
10Herren talte til Moses og sa: