2 Mosebok 33:21

Norsk KJV Aug 2025

Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:31 : 31 Men du, bli stående her hos meg, så vil jeg tale til deg alle budene, forskriftene og rettsreglene som du skal lære dem, for at de skal gjøre etter dem i det landet jeg gir dem til å ta i eie.
  • Jos 20:4 : 4 Når den som flykter til en av disse byene, stiller seg ved inngangen til byporten og legger sin sak frem for byens eldste, skal de ta ham inn i byen til seg og gi ham et sted, så han kan bo blant dem.
  • Jes 56:5 : 5 Til dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer gi et minnesmerke og et navn, bedre enn det sønner og døtre kan gi; jeg vil gi dem et evig navn som ikke skal utslettes.
  • Sak 3:7 : 7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hvis du vil vandre på mine veier, og hvis du vil holde det jeg har pålagt deg, skal du få forvalte mitt hus og ha tilsyn med mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang til å ferdes blant disse som står her.
  • Luk 15:1 : 1 Da kom alle tollere og syndere nær til ham for å høre ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med hånden min mens jeg går forbi.

    23Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.

  • 20Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal strømme vann ut av den, så folket kan drikke. Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.

  • 75%

    4Da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut fra busken og sa: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.

    5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.

    6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 75%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

    33Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 74%

    2Vær rede om morgenen og kom om morgenen opp på Sinai-fjellet, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.

    3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.

  • 5Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn.

  • 11Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

  • 5For på ulykkens dag skjuler han meg i sitt skjul; i sitt hellige telt skjuler han meg, han setter meg høyt på en klippe.

  • 7Herren talte til Moses og sa:

  • 2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

  • 71%

    17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

    18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.

  • 5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:

  • 71%

    2Bøy ditt øre til meg; redd meg i hast. Vær min sterke klippe, et befestet hus til å frelse meg.

    3For du er min klippe og min festning; derfor, for ditt navns skyld, led meg og før meg.

  • 3Vær min faste bolig, dit jeg alltid kan komme; du har gitt befaling om å frelse meg, for du er min klippe og min borg.

  • 21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:

  • 15for å vise at HERREN er rettvis; han er min klippe, og det finnes ingen urett hos ham.

  • 12Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der; jeg vil gi deg steintavler, loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.

  • 3Hvem kan stige opp på Herrens fjell? Hvem kan stå på hans hellige sted?

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 32For hvem er Gud, uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud?

  • 7Herre, ved din velvilje lot du mitt fjell stå støtt; så skjulte du ditt ansikt, og jeg ble forferdet.

  • 31Men du, bli stående her hos meg, så vil jeg tale til deg alle budene, forskriftene og rettsreglene som du skal lære dem, for at de skal gjøre etter dem i det landet jeg gir dem til å ta i eie.

  • 12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.

  • 24Du skal lage et alter av jord for meg og ofre på det dine brennoffer og dine fredsoffer, dine sauer og dine okser. På hvert sted jeg lar mitt navn bli minnet, vil jeg komme til deg og velsigne deg.

  • 16han skal bo på høye steder; hans vern skal være klippenes festningsverk. Brød skal bli gitt ham; hans vann skal være sikkert.

  • 70%

    21Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.

    22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 2Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, som jeg setter min lit til; mitt skjold, min frelses horn og min høyborg.

  • 13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 16Hva har du her, og hvem har du her, siden du hugger ut et gravkammer for deg her, som en som hugger seg et gravkammer i høyden og hogger seg en bolig i fjellet?

  • 9Mennesket rekker hånden mot berget; det velter fjellene fra roten.

  • 8Moses sa til dem: Vent, så vil jeg høre hva Herren vil befale om dere.

  • 21Da han så på kenittene, tok han til orde og sa: Sterk er din bolig, og du setter ditt rede i klippen.

  • 1Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren: Se til klippen dere er hugget ut av, og til steingruben dere er tatt fra.

  • 15Da viste HERREN seg i møteteltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.

  • 50Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

  • 14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.

  • 20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

  • 47Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelses klippe.

  • 22Der vil jeg møte deg og tale med deg, fra plassen over nådestolen, mellom de to kjerubene som er over vitnesbyrdets ark, om alt jeg vil befale deg for Israels barn.