2 Mosebok 34:5
Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn.
Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn.
Herren steg ned i skyen, stilte seg der hos ham og ropte ut navnet Herren.
Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og ropte ut Herrens navn.
Og HERREN steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte HERRENs navn ut.
Herren steg ned i skyen og stilte seg hos Moses der og ropte ut Herrens navn.
Og Herren steg ned i skyen, og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
Og Herren nedsteg i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
Herren kom ned i skyen og sto der ved siden av ham; han ropte ut Herrens navn.
Herren steg ned i skyen, sto der sammen med ham og utropte Herrens navn.
Og Herren steg ned i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
Da steg HERREN ned i skyen og stod der sammen med ham, og åpenbarte for ham HERRENs navn.
Og Herren steg ned i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
Herren steg ned i skyen, stilte seg der sammen med Moses, og ropte ut Herrens navn.
Then the LORD came down in a cloud, stood there with him, and proclaimed the name of the LORD.
Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut navnet «Herren».
Og Herren kom ned i Skyen og stod der hos ham; og han kaldte paa det Navn, Herre.
And the LORD descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of the LORD.
Og Herren steg ned i skyen, sto sammen med ham der, og utropte Herrens navn.
And the LORD descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of the LORD.
Herren steg ned i skyen og sto der med ham og forkynte Herrens navn.
Herren steg ned i en sky og sto der sammen med ham og ropte ut Herrens navn.
Da steg Herren ned i skyen, og han stilte seg der med ham og forkynte Herrens navn.
Og Herren steg ned i skyen og stilte seg ved siden av Moses, og Moses tilba Herrens navn.
And Jehovah descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of Jehovah.
And the LORD descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of the LORD.
And the Lorde desceded in the cloude, ad stode with him there: ad he called apo the name of the Lorde.
The came the LORDE downe in a cloude. And there he stepte vnto him, & called vpo ye name of ye LORDE.
And the Lorde descended in the cloude, and stoode with him there, and proclaimed the name of the Lord.
And the Lord descended in the cloude, and stode with him there: and he called vpon the name of the Lorde.
¶ And the LORD descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of the LORD.
Yahweh descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of Yahweh.
And Jehovah cometh down in a cloud, and stationeth Himself with him there, and calleth in the Name of Jehovah,
And Jehovah descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of Jehovah.
And Jehovah descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of Jehovah.
And the Lord came down in the cloud and took his place by the side of Moses, and Moses gave worship to the name of the Lord.
Yahweh descended in the cloud, and stood with him there, and proclaimed the name of Yahweh.
The LORD descended in the cloud and stood with him there and proclaimed the LORD by name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og sannhet,
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
18Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
5Da steg Herren ned i skysøylen, stilte seg ved inngangen til møteteltet og ropte på Aron og Mirjam. Og begge gikk fram.
15Da viste HERREN seg i møteteltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden,
5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
21Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.
2Vær rede om morgenen og kom om morgenen opp på Sinai-fjellet, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.
12Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der; jeg vil gi deg steintavler, loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.
23Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
4Og han skrev på tavlene, i samsvar med den første skriften, de ti bud, som Herren talte til dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet; og Herren ga dem til meg.
5Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, og jeg la tavlene i arken som jeg hadde laget; og der er de, slik Herren hadde befalt meg.
4Han hugget to steintavler lik de første. Og Moses sto tidlig opp om morgenen og gikk opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, med de to steintavlene i hånden.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
15Så vendte jeg om og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann; og de to tavlene hadde jeg i mine to hender.
27Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.
28Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han verken spiste brød eller drakk vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
2Han sa: Herren kom fra Sinai, stod opp over dem fra Se’ir; han strålte fram fra Paranfjellet, og han kom med titusener av hellige; fra hans høyre hånd gikk en flammende lov til dem.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen lå over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
2Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er HERREN.
5De bar fram det Moses hadde pålagt, foran møteteltet. Hele forsamlingen kom nær og sto for Herren.
6Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, så skal Herrens herlighet vise seg for dere.
10Og Herren ga meg to steintavler, skrevet med Guds finger; og på dem sto det skrevet alt etter de ordene Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen forsamlingen var samlet.
11Da de førti dagene og de førti nettene var til ende, ga Herren meg de to steintavlene – paktens tavler.
21Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.
22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
15Så vendte Moses om og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden. Tavlene var skrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre siden var de skrevet.
13Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde – de ti bud – og han skrev dem på to steintavler.
32Deretter kom alle Israels barn nær, og han ga dem påbud om alt det Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.