5 Mosebok 9:15

Norsk KJV Aug 2025

Så vendte jeg om og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann; og de to tavlene hadde jeg i mine to hender.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 19:18 : 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
  • 5 Mos 4:11 : 11 Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
  • 5 Mos 5:23 : 23 Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
  • Hebr 12:18 : 18 Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
  • 2 Mos 32:14-35 : 14 Da lot Herren være å gjøre den ulykken han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk. 15 Så vendte Moses om og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden. Tavlene var skrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre siden var de skrevet. 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene. 17 Da Josva hørte larmen av folket som ropte, sa han til Moses: Det er krigslyd i leiren. 18 Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper seiersrop, og det er heller ikke lyden av dem som skriker fordi de er slått; det er lyden av sang jeg hører. 19 Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet. 20 Så tok han kalven de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det i vannet og lot israelittene drikke det. 21 Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem? 22 Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde. 23 For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham. 24 Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, ta det av. De ga det til meg; jeg kastet det i lden, og så kom denne kalven ut. 25 Moses så at folket var tøylesløst; for Aron hadde latt dem bli tøylesløse, til skam blant sine fiender. 26 Da stilte Moses seg i porten til leiren og sa: Hvem er på Herrens side? Kom til meg! Da samlet alle Levis sønner seg om ham. 27 Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver mann spenne sverdet ved sin side, gå inn og ut fra port til port gjennom hele leiren, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin nabo. 28 Levis sønner gjorde etter Moses' ord, og den dagen falt omkring tre tusen menn av folket. 29 For Moses hadde sagt: Innvi dere i dag for Herren, hver og en, selv mot sønn og bror, så han kan gi dere en velsignelse i dag. 30 Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres. 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet en stor synd og laget seg guder av gull. 32 Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet. 33 Da sa Herren til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok. 34 Men gå nå og før folket til stedet som jeg har talt til deg om. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dagen jeg gjør opp, vil jeg hjemsøke dem for deres synd. 35 Og Herren lot en plage ramme folket, fordi de hadde laget kalven – den Aron hadde laget.
  • 2 Mos 9:23 : 23 Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.

    17Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og slo dem i stykker for øynene deres.

    18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle syndene deres som dere hadde syndet, da dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vakte ham til vrede.

    19For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.

  • 85%

    1På den tiden sa Herren til meg: Hugg deg to steintavler lik de første, kom opp til meg på fjellet, og lag en ark av tre.

    2Jeg vil skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, som du knuste, og du skal legge dem i arken.

    3Så laget jeg en ark av akasietre, og jeg hugget ut to steintavler lik de første. Og jeg gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.

    4Og han skrev på tavlene, i samsvar med den første skriften, de ti bud, som Herren talte til dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet; og Herren ga dem til meg.

    5Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, og jeg la tavlene i arken som jeg hadde laget; og der er de, slik Herren hadde befalt meg.

  • 85%

    8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.

    9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler – den pakten som Herren sluttet med dere – ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann.

    10Og Herren ga meg to steintavler, skrevet med Guds finger; og på dem sto det skrevet alt etter de ordene Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen forsamlingen var samlet.

    11Da de førti dagene og de førti nettene var til ende, ga Herren meg de to steintavlene – paktens tavler.

    12Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For folket ditt som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.

  • 82%

    15Så vendte Moses om og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden. Tavlene var skrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre siden var de skrevet.

    16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.

  • 19Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.

  • 77%

    1Herren sa til Moses: Hugg deg to steintavler lik de første, så vil jeg skrive på tavlene de ordene som var på de første tavlene, som du brøt.

    2Vær rede om morgenen og kom om morgenen opp på Sinai-fjellet, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.

  • 77%

    22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.

    23Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,

  • 12Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der; jeg vil gi deg steintavler, loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.

  • 75%

    4Han hugget to steintavler lik de første. Og Moses sto tidlig opp om morgenen og gikk opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, med de to steintavlene i hånden.

    5Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn.

  • 14La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.

  • 21Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg og brente i ilden; jeg tråkket den i stykker og malte den helt fin, til den ble som støv, og støvet strødde jeg i bekken som rant ned fra fjellet.

  • 13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde – de ti bud – og han skrev dem på to steintavler.

  • 74%

    4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden,

    5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:

  • 18Da han var ferdig med å tale med ham på Sinai-fjellet, ga han Moses to tavler med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.

  • 29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.

  • 73%

    17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

    18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.

  • 20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

  • 10Jeg ble på fjellet, som første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge dere.

  • 25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

  • 9I arken var det ikke noe annet enn de to steintavlene som Moses la der ved Horeb, da Herren sluttet pakt med Israels barn da de gikk ut av Egypts land.

  • 17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.

  • 24Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, ta det av. De ga det til meg; jeg kastet det i lden, og så kom denne kalven ut.

  • 16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»

  • 8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

  • 11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.

  • 13Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.

  • 27Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.

  • 18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,