5 Mosebok 9:21
Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg og brente i ilden; jeg tråkket den i stykker og malte den helt fin, til den ble som støv, og støvet strødde jeg i bekken som rant ned fra fjellet.
Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg og brente i ilden; jeg tråkket den i stykker og malte den helt fin, til den ble som støv, og støvet strødde jeg i bekken som rant ned fra fjellet.
Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg; jeg brente den i ilden og knuste den og malte den helt fin til støv. Støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet.
Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg; jeg brente den i ilden, knuste den og malte den grundig til den ble helt fin som støv. Støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet.
Og den synden dere hadde gjort, kalven som dere hadde laget, tok jeg og brente den med ild og knuste den og malte den helt til støv. Og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
Så tok jeg synden, kalven dere hadde laget, og brente den i ilden. Jeg knuste den, malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
Og jeg tok kalven, synden deres, som dere hadde laget, og brente den med ild, og slo den til den var knust i stykker som støv: og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
Og jeg tok synden deres, kalven som dere hadde laget, og brente den, og malte den svært liten, til den var lik støv; og jeg kastet støvet i bekken som strømmet ned fra fjellet.
Deres synd, kalven dere hadde laget, tok jeg og brente den i ild, og knuste den til pulver, som jeg kastet i bekken som flyter ned fra fjellet.
Så tok jeg synden deres, kalven som dere hadde lagd, brente den med ild og knuste den grundig til den ble fin som støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
Da tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild og knuste den og malte den til den ble som støv; og jeg kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
Jeg tok bort deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild, trampet den ned og knuste den til den bare var støv. Deretter kastet jeg støvet ut i bekken som rant ned fra fjellet.
Da tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild og knuste den og malte den til den ble som støv; og jeg kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
Den synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente med ild, slo den i stykker og malte den fint til støv, som jeg kastet i bekken som renner ned fra fjellet.
Then I took the sinful thing you had made—the calf—and burned it in the fire. I crushed it, grinding it into fine dust, and threw the dust into the stream that flows down from the mountain.
Så tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brant den i ilden, knuste den og malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
Men eders Synd, den Kalv, som I havde gjort, tog jeg og opbrændte den med Ild, og stødte den og malede den vel, indtil den blev til Pulver, til Støv, og jeg kastede dens Støv i Bækken, som flyder ned af Bjerget.
And I took your sin, the calf which ye had ma, and burnt it with fire, and stamped it, and ground it very small, even until it was as small as dust: and I cast the dust thereof into the brook that scend out of the mount.
Og jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, brente den i ilden, og knuste den og malte den til støv, til den ble som støv, og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
And I took your sin, the calf which you had made, and burned it with fire, and crushed it, and ground it very small, even until it was as small as dust: and I threw the dust into the brook that came down from the mountain.
Jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den med ild, og knuste den grundig til det var så fint som støv: og jeg kastet støvet av den i bekken som kom ned fra fjellet.
Og deres synd, som dere hadde laget - kalven - tok jeg og brente den med ild, og knuste den, banket den til den var fin som støv, og kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
Og jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den i ild, og knuste den, malte det helt fint til det var så fin som støv, og kastet dette støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
Og jeg tok deres synd, bildet dere hadde laget, og kastet det i ilden, fikk det knust til det var støv, og støvet kastet jeg i bekken som rant ned fra fjellet.
And I toke youre synne, the calfe which ye had made ad burnt him with fire ad stampe him and grounde him a good, eue vnto smal dust. And I cast the dust thereof in to the broke that descended out of the mount.
As for youre synne (namely, the calfe that ye had made) I toke it, and burnt it with the fyre, and smote it a sunder, & grynde it in peces, euen vnto dust, and cast the dust in to the broke that descended from the mount.
And I tooke your sinne, I meane the calfe which ye had made, and burnt him with fire, and stamped him and ground him small, euen vnto very dust: and I cast the dust thereof into the riuer, that descended out of the mount.
And I toke your sinne, the calfe which ye had made, and burnt hym with fire, and stamped hym, and grounde hym very small, euen to dust: and I cast the dust therof into the brooke that descended out of the mount.
And I took your sin, the calf which ye had made, and burnt it with fire, and stamped it, [and] ground [it] very small, [even] until it was as small as dust: and I cast the dust thereof into the brook that descended out of the mount.
I took your sin, the calf which you had made, and burnt it with fire, and stamped it, grinding it very small, until it was as fine as dust: and I cast the dust of it into the brook that descended out of the mountain.
and your sin, which ye have made -- the calf -- I have taken, and I burn it with fire, and beat it, grinding well till that it `is' small as dust, and I cast its dust unto the brook which is going down out of the mount.
And I took your sin, the calf which ye had made, and burnt it with fire, and stamped it, grinding it very small, until it was as fine as dust: and I cast the dust thereof into the brook that descended out of the mount.
And I took your sin, the calf which ye had made, and burnt it with fire, and stamped it, grinding it very small, until it was as fine as dust: and I cast the dust thereof into the brook that descended out of the mount.
And I took your sin, the image which you had made, and put it in the fire and had it hammered and crushed very small till it was only dust: and the dust I put in the stream flowing down from the mountain.
I took your sin, the calf which you had made, and burnt it with fire, and stamped it, grinding it very small, until it was as fine as dust: and I cast its dust into the brook that descended out of the mountain.
As for your sinful thing that you had made, the calf, I took it, melted it down, ground it up until it was as fine as dust, and tossed the dust into the stream that flows down the mountain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
20Så tok han kalven de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det i vannet og lot israelittene drikke det.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?
15Så vendte jeg om og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann; og de to tavlene hadde jeg i mine to hender.
16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
17Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og slo dem i stykker for øynene deres.
18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle syndene deres som dere hadde syndet, da dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vakte ham til vrede.
19For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
20Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
24Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, ta det av. De ga det til meg; jeg kastet det i lden, og så kom denne kalven ut.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
12Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For folket ditt som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
35Og Herren lot en plage ramme folket, fordi de hadde laget kalven – den Aron hadde laget.
8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
3Da tok hele folket av seg de gylne øreringene de hadde i ørene, og bar dem til Aron.
4Han tok imot dem, formet dem med meisel og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
16Han tok alt fettet som var på innvollene, hinnen over leveren og de to nyrene med fettet på, og Moses brente det på alteret.
17Men oksen, huden, kjøttet og møkka brente han opp utenfor leiren, slik Herren hadde befalt Moses.
41Og i de dagene laget de en kalv, bar fram offer til avguden og gledet seg over sine egne henders verk.
19De laget en kalv ved Horeb og tilba støpebildet.
15Også alteret i Betel, høyden som Jeroboam, Nebats sønn - han som fikk Israel til å synde - hadde laget, brøt han ned; både alteret og høyden rev han, han brente høyden, knuste den til pulver og brente Asjerastøtten.
2Han sa til Aron: Ta en ung kalv til syndoffer og en vær til brennoffer, uten lyte, og bær dem fram for Herren.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
12hele oksen skal han føre ut utenfor leiren til et rent sted der asken blir tømt, og brenne den på ved med ild. På stedet der asken blir tømt, skal den brennes.
10Fettet, nyrene og hinnen over leveren av syndofferet brente han på alteret, slik Herren hadde befalt Moses.
11Kjøttet og skinnet brente han opp med ild utenfor leiren.
14Men kjøttet av oksen, huden og avføringen skal du brenne opp med ild utenfor leiren; det er et syndoffer.
7Moses sa til Aron: Gå fram til alteret og bær fram ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket. Bær så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
8Da gikk Aron fram til alteret og slaktet kalven som var hans syndoffer.
43Da knuste jeg dem til støv for jorden, trådte dem som gatenes søle og spredte dem omkring.
5Så skal en brenne kvigen i hans nærvær; skinnet, kjøttet og blodet, sammen med avføringen, skal han brenne.
21Han skal føre oksen ut utenfor leiren og brenne den slik han brente den første oksen. Det er et syndoffer for menigheten.
6Han bar Asjerastøtten ut fra Herrens hus til Kidrondalen utenfor Jerusalem, brente den ved Kidronbekken, knuste den til pulver og strødde pulveret på gravene til vanlige folk.
21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.
18Og de mennene som har brutt min pakt, som ikke har oppfylt ordene i den pakt de sluttet for mitt ansikt, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene, dem vil jeg overgi
21Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.
9En som er ren, skal samle opp asken av kvigen og legge den på et rent sted utenfor leiren. Den skal oppbevares for Israels menighet til renselsesvann; det er en renselse for synd.
20Han stykket væren opp, og Moses brente hodet, stykkene og fettet.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
42Da knuste jeg dem til støv for vinden; jeg kastet dem ut som skitt i gatene.
9Derfor skal Jakobs skyld bli renset ved dette, og dette er hele frukten: at hans synd blir tatt bort, når han gjør alle alterets steiner til kalksteiner som er slått i stykker; lundene og avgudsbilder skal ikke bli stående.
5Kalven din, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal det vare før de blir skyldfrie?
7da sa jeg til dem: Kast bort, hver av dere, de vederstyggeligheter som øynene deres higer etter, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.