2 Krønikebok 6:3
Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.
Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
Da vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten til Israel, mens hele Israel sto der.
Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.
Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels menighet, mens de sto der.
Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten av Israel mens hele menigheten sto.
Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels forsamling, og hele forsamlingen reiste seg.
Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and blessed the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.
Og Kongen vendte sit Ansigt og velsignede al Israels Menighed, og al Israels Menighed stod.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
Og kongen vendte seg til hele Israels menighet og velsignet dem. Og hele Israels menighet sto.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel; and all the congregation of Israel stood.
Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.
Kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens de stod der.
Kongen vendte ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling: og hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot hele Israel, som sto samlet.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
And the kynge turned his face, and blessed all the congregacion of Israel: for the whole cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel (for all the Congregation of Israel stoode there )
And the king turned his face and blessed the whole congregation of Israel, & all the congregation of Israel stoode.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
The king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turneth round his face, and blesseth the whole assembly of Israel, and the whole assembly of Israel is standing,
And the king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
54Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og inderlige bønnen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, der han hadde knelt på knærne med hendene løftet opp mot himmelen.
55Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, i samsvar med alt det han lovte! Ikke ett ord har sviktet av alle hans gode løfter som han lovte ved sin tjener Moses.
20Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.
10Derfor velsignet David Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11Og i det har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med Israels barn.
12Så stilte han seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og rakte hendene ut.
13For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på forgården. På den sto han, knelte ned for hele Israels forsamling og rakte hendene ut mot himmelen
14og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
22Så trådte Salomo fram foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen
9Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa: Amen! og lovpriste Herren.
47I tillegg kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48Også dette sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt en til å sitte på min trone, og mine øyne får se det.
2Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo for alltid.
8Velsignet være Herren din Gud, som hadde velbehag i deg og satte deg på sin trone til å være konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil grunnfeste dem for alltid, gjorde han deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferd.
3Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
4Da bar kongen og hele folket fram offer for Herren.
3Og hele forsamlingen sluttet pakt med kongen i Guds hus. Han sa til dem: Se, kongens sønn skal herske, slik HERREN har sagt om Davids sønner.
62Kongen og hele Israel med ham bar fram offer for Herren.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte, å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
6Så kalte han på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
19Velsign Herren, Israels hus; velsign Herren, Arons hus.
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
18Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i navnet til Herren, hærskarenes Gud.
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.
29La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt ansikt til evig tid. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse være din tjeners hus velsignet for alltid.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
27Så la det nå være etter ditt behag å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for ditt ansikt til evig tid. For du velsigner, Herre, og det du velsigner, er velsignet for alltid.
6Esra priste Herren, den store Gud. Hele folket svarte: Amen, amen! mens de løftet hendene. De bøyde hodene og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
26Velsign Gud i forsamlingene, Herren, dere som er av Israels kilde.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
2Løft hendene i helligdommen, og lov Herren.
3Må Herren, som skapte himmel og jord, velsigne deg fra Sion.
29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede hos ham seg og tilba.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
48Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Pris Herren.
26Må ditt navn bli opphøyd for alltid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel. Og måtte din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
6For du har gjort ham høyst velsignet for alltid; du har gjort ham overmåte glad ved ditt åsyn.
23Deretter satte Salomo seg på Herrens trone som konge i stedet for sin far David, og han hadde framgang. Hele Israel lød ham.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.