1Han ropte også i mine ører med høy røst: Kall hit dem som har tilsyn med byen, hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.
2Og se, seks menn kom fra veien ved den øvre porten som vender mot nord, og hver hadde et drapsvåpen i hånden. Én mann blant dem var kledd i lin og hadde et blekkhorn ved beltet. De gikk inn og stilte seg ved siden av bronsealteret.
3Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
4Og Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og klager over alle de avskyelige gjerningene som blir gjort der inne.
5Og til de andre sa han så jeg hørte det: Følg etter ham gjennom byen og slå ned. Spar ikke, og vis ingen medlidenhet.
6Drep uten skånsel gamle og unge, både jomfruer, små barn og kvinner. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom. Da begynte de med de eldste som sto foran huset.
7Og han sa til dem: Vanhellig huset, og fyll forgårdene med de drepte. Gå ut! Og de gikk ut og drepte i byen.
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
9Da sa han til meg: Misgjerningen til Israels og Judas hus er svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
10Derfor skal heller ikke jeg skåne; jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.