Esekiel 6:7
De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
En drept skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er HERREN.
De drepte skal falle blant dere, og dere skal forstå at jeg er Herren.
Og de drepte skal falle midt iblandt dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
Og de drepte skal falle blant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
Og de drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal erkjenne at jeg er Herren.
De falne skal ligge midt iblant dere. Da skal dere vite at jeg er Herren.
De drepte vil falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Og de dreptes kropper skal falle midt iblant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
De drepte vil falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
De drepte skal falle blant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
The slain will fall among you, and you will know that I am the LORD.
De drepte skal falle blant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
Og Saarede skulle falde midt iblandt eder, og I skulle fornemme, at jeg er Herren.
And the slain shall fall in the midst of you, and ye shall know that I am the LORD.
Og de drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
And the slain shall fall in your midst, and you shall know that I am the LORD.
De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
De sårede skal falle midt iblant dere, og dere skal forstå at jeg er Herren.
De falne skal ligge midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
De døde vil falle blant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
Youre slayne men shall lie amonge you, that ye maye lerne to knowe, how yt I am the LORDE.
And the slaine shall fall in the middes of you, and ye shall knowe that I am the Lorde.
Your slayne men shall fall among you: and ye shal knowe that I am the Lord.
And the slain shall fall in the midst of you, and ye shall know that I [am] the LORD.
The slain shall fall in the midst of you, and you shall know that I am Yahweh.
And fallen hath the wounded in your midst, And ye have known that I `am' Jehovah.
And the slain shall fall in the midst of you, and ye shall know that I am Jehovah.
And the slain shall fall in the midst of you, and ye shall know that I am Jehovah.
And the dead will be falling down among you, and you will be certain that I am the Lord.
The slain shall fall in the midst of you, and you shall know that I am Yahweh.
The slain will fall among you and then you will know that I am the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men jeg vil la en rest bli igjen, så dere får noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt gjennom landene.
9De av dere som unnslipper, skal huske meg blant folkene som de blir ført i fangenskap til, fordi jeg er knust over deres utro hjerte som har vendt seg bort fra meg, og over øynene deres, som driver hor etter avgudene deres. De skal avsky seg selv for det onde de har gjort i alle sine styggedommer.
10De skal kjenne at jeg er Herren, og at jeg ikke forgjeves har sagt at jeg ville gjøre dette onde mot dem.
11Så sier Herren Gud: Slå med hånden og stamp med foten og si: Ve over alle de onde styggedommene i Israels hus! For de skal falle ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
13Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når de drepte ligger blant avgudene deres rundt omkring altrene deres, på hver høy haug, på alle fjelltoppene, under hvert grønt tre og under hver tett eik, stedet der de bar fram velluktende offer til alle sine avguder.
14Så vil jeg rekke ut hånden mot dem og gjøre landet øde, ja, mer øde enn ørkenen mot Diblath, i alle deres bosteder. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
6Dere har latt mange bli drept i denne byen, og dere har fylt gatene med drepte.
7Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt midt i den — de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere vil jeg føre ut av den.
8Dere har fryktet sverdet, og et sverd vil jeg la komme over dere, sier Herren Gud.
9Jeg vil føre dere ut fra dens midte, overgi dere i fremmedes hånd og fullbyrde dom blant dere.
10Dere skal falle for sverdet; jeg vil dømme dere ved Israels grense. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
11Denne byen skal ikke være gryten for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Jeg vil dømme dere ved Israels grense.
12Da skal dere kjenne at jeg er Herren, for dere har ikke vandret etter mine lover og ikke holdt mine dommer, men handlet etter skikkene til hedningene som er rundt dere.
3Si: Israels fjell, hør Herrens Guds ord. Så sier Herren Gud til fjellene og åsene, til elvene og dalene: Se, jeg, ja jeg, lar sverdet komme over dere, og jeg vil ødelegge offerhaugene deres.
4Altrene deres skal bli øde, og billedstøttene deres skal bli knust. Jeg vil kaste de drepte mennene deres ned foran avgudene deres.
5Jeg vil legge likene av Israels barn foran avgudene deres, og jeg vil strø knoklene deres rundt omkring altrene deres.
6I alle deres bosteder skal byene legges øde, og offerhaugene bli øde, så altrene deres blir lagt øde og forlatt, avgudene deres blir knust og opphører, billedstøttene deres hogges ned, og gjerningene deres blir gjort til intet.
6Og hennes døtre på fastlandet skal drepes med sverd. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
20Og byene som er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli øde. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
4Jeg vil legge byene dine øde, og du skal bli øde. Da skal du kjenne at jeg er Herren.
23For jeg vil sende pest inn i den og blod i dens gater. De sårede skal falle midt i den ved sverdet, som slår den fra alle kanter. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
8Jeg vil fylle fjellene der med drepte; på dine åser, i dine daler og i alle dine elver skal de falle, de som er slått ned med sverd.
9Jeg vil gjøre deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli gjenreist. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
7skal jeg derfor rekke ut hånden mot deg og overgi deg som bytte til hedningene. Jeg vil utrydde deg fra folkene og la deg gå til grunne blant landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal kles i forferdelse, og hendene til folk i landet skal lammes. Jeg vil gjøre med dem etter deres ferd og dømme dem etter det de har fortjent. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
7Og de skal bli øde midt blant de land som er øde, og hennes byer skal ligge midt blant byene som er ødelagt.
21Alle hans flyktninger sammen med alle hans tropper skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.
29Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg har gjort landet helt øde på grunn av alle de avskyelige tingene de har gjort.
5Du skal falle på den åpne marken; for jeg har talt, sier Herren Gud.
6Jeg vil sende ild over Magog og over dem som bor sorgløst i kystlandene. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
4Mitt øye skal ikke vise deg skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la dine veier komme over deg, og dine avskyelige handlinger skal være midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
16Du skal bli vanhelliget i deg selv for hedningenes øyne, og du skal kjenne at jeg er Herren.
12En tredjedel av deg skal dø av pest, og av hungersnød skal de bli fortært midt iblant deg. En tredjedel skal falle for sverd rundt deg. En tredjedel vil jeg spre for alle vinder, og jeg vil sende sverdet etter dem.
13Slik skal min vrede få sin fullbyrdelse, jeg lar min harme legge seg over dem, og jeg vil finne trøst. Og de skal kjenne at jeg, Herren, har talt det i min nidkjærhet, når jeg lar min harme fullbyrdes på dem.
14Jeg vil dessuten gjøre deg til en ødemark og til spott blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
4Slik skal de falne falle i kaldeernes land, og gjennomborede på hennes gater.
16Men jeg vil la noen få av dem slippe unna sverdet, hungersnøden og pesten, for at de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant folkene dit de kommer. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
7Og han sa til dem: Vanhellig huset, og fyll forgårdene med de drepte. Gå ut! Og de gikk ut og drepte i byen.
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
9Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la deg få igjen etter dine veier og for dine avskyelige handlinger som er midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, han som slår.
8derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg, ja jeg, er imot deg, og jeg vil holde dom i din midte for øynene på folkene.
33Jeg vil spre dere blant folkene og trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.
27Si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i ødemarkene, skal falle for sverdet. Den som er ute på den åpne marken, vil jeg gi til villdyrene som føde. Og de som er i borgene og hulene, skal dø av pest.
14Så vil jeg rive ned muren som dere har smurt med dårlig mørtel, og kaste den til jorden, så grunnvollen blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal gå til grunne midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom – stoltheten i deres styrke, øyesten for deres øyne og det dere har omsorg for. Og deres sønner og døtre som dere har latt være igjen, skal falle for sverdet.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg lar sverdet komme over deg og utrydder både menneske og dyr hos deg.
9Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
36Da skal de hedningefolkene som er igjen rundt dere, kjenne at jeg, Herren, bygger opp igjen de ødelagte stedene og planter det som lå øde. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.