Esekiel 26:15
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker og det blir slaktet midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når massakren er utført i din midte?
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: «Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede jamrer, og når det er stor død midt i deg?»
Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker og massakren er stor blant deg, skal øyene skjelve.'
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når sårene roper og slakten finner sted midt i deg?
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
This is what the Lord GOD says to Tyre: 'Won't the coastlands tremble at the sound of your downfall, when the wounded groan and slaughter takes place within you?'
Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
Saa sagde den Herre Herre til Tyrus: Mon ikke Øerne skulle bæve for dit Falds Lyd, naar de Saarede jamre sig, naar de aldeles ihjelslaaes midt i dig?
Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når blodbadet skjer midt i deg?
Thus says the Lord GOD to Tyre: Shall not the isles shake at the sound of your fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in your midst?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktet skjer midt i deg?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke øyene fra dine fall? Ved de såredes klager, når slaktet er i din midte?
Så sier Herren Jehova til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktningen foregår midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når menn blir drept i deg?
thus hath the LORDE God spoken concernynge Tyre: The Iles shall be moued at the noyse off thy fall, & at the crie of the slayne, yt shalbe murthured in the.
Thus sayth the Lorde God to Tyrus, Shall not the yles tremble at the sounde of thy fall? and at the crie of the wounded, when they shall be slaine and murthered in the middes of thee?
Thus hath the Lord God spoken concerning Tyre: Shall not the iles tremble at the noyse of thy fall, and at the crie of the wounded, when they shalbe slaine & murthered in the mids of thee?
¶ Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Thus says the Lord Yahweh to Tyre: shall not the isles shake at the sound of your fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of you?
Thus said the Lord Jehovah to Tyre: Do not -- from the noise of thy fall, In the groaning of the wounded, In the slaying of the slaughter in thy midst, The isles shake?
Thus saith the Lord Jehovah to Tyre: shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of thee?
Thus saith the Lord Jehovah to Tyre: shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of thee?
This is what the Lord has said to Tyre: Will not the sea-lands be shaking at the sound of your fall, when the wounded give cries of pain, when men are put to the sword in you?
Thus says the Lord Yahweh to Tyre: shall not the islands shake at the sound of your fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of you?
“This is what the Sovereign LORD says to Tyre: Oh, how the coastlands will shake at the sound of your fall, when the wounded groan, at the massive slaughter in your midst!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da skal alle havets fyrster stige ned fra tronene sine, legge bort kappene og ta av de broderte klærne sine. De skal kle seg i skjelving, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og store vann dekke deg,
20når jeg fører deg ned sammen med dem som stiger ned i graven, sammen med folk fra gammel tid, og lar deg få din plass i jordens dype deler, på steder som har ligget øde fra gammel tid, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke blir bebodd, og når jeg setter herlighet i de levendes land,
2Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: «Aha! Hun er knust, hun som var porten for folkene. Nå er hun vendt mot meg; jeg skal bli fylt med rikdom nå som hun ligger øde.»
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg vil la mange folkeslag dra opp mot deg, slik havet lar bølgene slå.
4De skal ødelegge Tyrus’ murer og bryte ned tårnene hennes. Jeg vil også skrape av støvet fra henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
5Hun skal bli et sted for å tørke garn midt ute på havet; for jeg har talt, sier Herren Gud, og hun skal bli et rov for folkeslagene.
6Og hennes døtre på fastlandet skal drepes med sverd. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg fører mot Tyrus Nebukadnesar, kongen i Babylon, kongenes konge, fra nord, med hester og vogner og hestfolk, tropper og mye folk.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; du gjorde jordens konger rike ved mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
34Når du blir knust av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i din midte falle.
35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
13Jeg vil få lyden av sangene dine til å opphøre, og klangen av harpene dine skal ikke lenger høres.
14Jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe; du skal bli et sted der man brer ut garn. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
2Og du, menneskesønn, stem opp en klagesang over Tyrus.
3Si til Tyrus: Du som ligger ved havets inngang, en handelsby for folkene, for mange øyer – så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
4Dine grenser er midt ute på havet; dine byggmestere har gjort din skjønnhet fullkommen.
1Utsagn om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er lagt øde: det finnes ikke hus, ingen havn å gå inn i. Fra Kittims land er det blitt kunngjort for dem.
14Hyl, dere skip fra Tarsis, for deres styrke er lagt øde.
5Som ved meldingen om Egypt, slik skal de bli hardt rammet ved meldingen om Tyrus.
6Dra over til Tarsis; hyl, dere som bor på øya.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
28Forstedene skal skjelve ved lyden av ropet fra dine styrmenn.
10Ja, jeg vil gjøre mange folk forferdet over deg, og kongene deres skal skjelve av skrekk for din skyld, når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver og en for sitt liv, på dagen for ditt fall.
11For så sier Herren Gud: Babels konge skal komme over deg med sverdet.
7De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
9Så sier Herren: For tre misgjerninger av Tyrus, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de overga et helt folk til Edom og ikke husket brødrepakten.
10Men jeg vil sende ild mot Tyrus' mur; den skal fortære dens palasser.
5Du skal falle på den åpne marken; for jeg har talt, sier Herren Gud.
12Folkeslagene har hørt om din skam, og ropet ditt har fylt landet. For den mektige snublet mot den mektige, de falt begge sammen.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
4Se, Herren vil drive henne bort, han vil slå hennes makt på havet, og hun skal bli fortært av ild.
20Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
16De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,
20Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
8De skal styrte deg ned i graven, og du skal dø som de som blir drept midt ute på havene.
7Og når de sier til deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: For budskapet—fordi det kommer. Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, enhver ånd bli motløs, og alle knær bli som vann. Se, det kommer, og det skal skje, sier Gud Herren.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, kroningsbyen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens fornemme?
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet på alle kanter; han skal ta styrken fra deg, og palassene dine skal bli plyndret.