Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og om de sier til deg: Hvor skal vi gå? Da skal du si til dem: Så sier HERREN: De som er bestemt til døden, til døden! De som er bestemt til sverdet, til sverdet! De som er bestemt til hungeren, til hungeren! De som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet!
Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
And if they ask you, 'Where should we go?' tell them, 'This is what the LORD says: Those destined for death, to death; those for the sword, to the sword; those for famine, to famine; and those for captivity, to captivity.'
Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
Og det skal skee, om de sige til dig: Hvorhen skulle vi gaae ud? da skal du sige til dem: Saa sagde Herren: Den, som (hører) til Døden, til Døden, og den, som (hører) til Sværdet, til Sværdet, og den, som (hører) til Hungeren, til Hungeren, og den, som (hører) til Fængslet, til Fængslet.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
And it shall come to pass, if they say to you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says the LORD; Those for death, to death; and those for the sword, to the sword; and those for the famine, to the famine; and those for the captivity, to the captivity.
Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
And yf they saye vnto the: Whyther shal we go? The tell the: The LORDE geueth you this answere: Some vnto death, some to the swearde, some to honger, some in to captiuyte.
And if they say vnto thee, Whither shal we depart? Then tell them, Thus saith the Lord, Such as are appointed to death, vnto death: and such as are for the sworde, to the sworde: and such as are for the famine, to the famine: and such as are for the captiuitie, to the captiuitie.
And yf they say vnto thee, whyther shall we go? then tell them, The Lorde geueth you this aunswere: Some vnto death, some to the sworde, some to hunger, some into captiuitie.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as [are] for death, to death; and such as [are] for the sword, to the sword; and such as [are] for the famine, to the famine; and such as [are] for the captivity, to the captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it hath come to pass, when they say to thee, Whither do we go out? that thou hast said unto them, Thus said Jehovah: Those who `are' for death -- to death, And those who are for the sword, to the sword, And those who are for famine, to famine, And those who are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it will be, when they say to you, Where are we to go? then you are to say to them, The Lord has said, Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are to be in need of food, to need of food; and such as are to be taken away prisoners, to be taken away.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? Then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
If they ask you,‘Where should we go?’ tell them the LORD says this:“Those who are destined to die of disease will go to death by disease. Those who are destined to die in war will go to death in war. Those who are destined to die of starvation will go to death by starvation. Those who are destined to go into exile will go into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
3Så sier Herren: Denne byen skal visselig gis i hendene på hæren til kongen av Babylon; de skal ta den.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve, og han skal få sitt liv som bytte.
3Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land og gi dem som er bestemt for døden, til døden, dem som er bestemt for fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt for sverdet, til sverdet.
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
16da skal sverdet som dere fryktet, innhente dere der i landet Egypt, og hungersnøden som dere var redde for, skal følge tett etter dere der i Egypt, og der skal dere dø.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
4Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.
15Sverdet er utenfor, og pest og hungersnød er innenfor. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
3Jeg vil la fire slags straff komme over dem, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å rive i stykker, himmelens fugler og jordens dyr til å sluke og ødelegge.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
22Vit derfor for visst at dere skal dø for sverd, av hungersnød og pest på det stedet dere vil dra til for å bo der som fremmede.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
15Derfor sier Herren så om profetene som profeterer i mitt navn, som jeg ikke har sendt, og likevel sier: «Sverd og hungersnød skal ikke være i dette landet»: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
18Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverd; går jeg inn i byen, se, der er de som tærer bort av hungersnød. Både profet og prest streifer omkring i et land de ikke kjenner.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender sverdet, hungersnøden og pesten over dem og gjør dem som dårlige fikener, så dårlige at de ikke kan spises.
18Jeg skal forfølge dem med sverd, hungersnød og pest, og jeg vil overgi dem til å bli drevet bort til alle jordens riker, til forbannelse, til skrekk og gru, til hån og spott blant alle de folkene jeg har drevet dem til.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
12En tredjedel av deg skal dø av pest, og av hungersnød skal de bli fortært midt iblant deg. En tredjedel skal falle for sverd rundt deg. En tredjedel vil jeg spre for alle vinder, og jeg vil sende sverdet etter dem.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
16Jeg vil også spre dem blant hedningene, som verken de eller fedrene deres har kjent. Jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg har gjort ende på dem.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.
11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.
4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
17Eller hvis jeg lar sverdet komme over det landet og sier: Sverd, dra gjennom landet! så jeg utrydder både mennesker og dyr,
14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.
15Hver den som blir funnet, skal gjennombores, og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
10Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, til de er utryddet fra landet jeg ga dem og fedrene deres.
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
28Og hvis de nekter å ta begeret fra din hånd og drikke, skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dere skal sannelig drikke.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg overgi i Babylons konges hånd; han skal føre dem i fangenskap til Babylon og drepe dem med sverdet.
16Snu deg den ene veien eller den andre, enten til høyre eller til venstre, hvor enn ansiktet ditt er vendt.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
15For så sa Herren, Israels Gud, til meg: Ta vredens beger fra min hånd, og la alle de folk jeg sender deg til, drikke det.
17Herrens ord kom igjen til meg og sa:
20Hør derfor Herrens ord, alle dere som er i fangenskap, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon:
17Jeg skal sende over dere hungersnød og onde ville dyr, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og blod skal gå gjennom deg, og jeg vil la sverdet komme over deg. Jeg, Herren, har talt det.