Jeremia 38:2
Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.
Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten. Men den som går ut til kaldeerne, skal leve og beholde livet som bytte og overleve.
Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
Slik sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest; men den som går ut til kaldeerne, skal leve; han skal redde sitt liv, og han skal leve.
Slik taler Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal få leve, hans liv skal bli spart, og han skal overleve.
«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal få sin sjel som bytte og overleve.
«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.
«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
This is what the LORD says: Whoever stays in this city will die by the sword, famine, or plague. But whoever goes out to the Chaldeans will live; they will escape with their life and survive.
Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.
Saa sagde Herren: Hvo, som bliver i denne Stad, skal døe ved Sværdet, ved Hungeren og ved Pestilentsen; men den, som gaaer ud til Chaldæerne, han skal leve, og hans Liv skal være ham til Bytte, og han skal leve;
Thus saith the LORD, He that remaineth in this city shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence: but he that goeth forth to the Chaldeans shall live; for he shall have his life for a prey, and shall live.
Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, av hunger og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han skal redde sitt liv og få beholde det.
Thus says the LORD, He who remains in this city shall die by the sword, by famine, and by pestilence; but he who goes forth to the Chaldeans shall live; for he shall have his life as a prize, and shall live.
Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve, og hans liv skal bli til bytte for ham, og han skal leve.
«Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve. Hans liv skal han ha som krigsbytte, og han skal leve.
Så sier Herren: Den som blir i denne byen skal dø ved sverd, av sult og pest; men den som går over til kaldeerne skal leve, og han skal få sitt liv til bytte og leve.
Dette er Herrens ord: Den som blir i denne byen, vil dø av sverd, sult eller pest. Men den som går over til kaldeerne, skal berge sitt liv og være trygg.
Thus saieth the LORDE: Who so remayneth in this cite, shall perish, ether with the swearde, with honger or with pestilence: But who so falleth vnto the Caldees, shal escape, wynnynge his soule for a pray, & shal lyue.
Thus sayth the Lord, He that remaineth in this citie, shall dye by the sworde, by the famine and by the pestilence: but hee that goeth foorth to the Caldeans, shall liue: for he shall haue his life for a praye, and shall liue.
Thus saith the Lorde, Who so remayneth in this citie, shall perishe either with the sworde, with hunger, or with pestilence: but who so falleth vnto the Chaldees shal escape, winning his soule for a pray, and shall lyue.
Thus saith the LORD, He that remaineth in this city shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence: but he that goeth forth to the Chaldeans shall live; for he shall have his life for a prey, and shall live.
Thus says Yahweh, He who remains in this city shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence; but he who goes forth to the Chaldeans shall live, and his life shall be to him for a prey, and he shall live.
`Thus said Jehovah: He who is remaining in this city dieth, by sword, by famine, and by pestilence, and he who is going forth unto the Chaldeans liveth, and his soul hath been to him for a prey, and he liveth.
Thus saith Jehovah, He that abideth in this city shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence; but he that goeth forth to the Chaldeans shall live, and his life shall be unto him for a prey, and he shall live.
Thus saith Jehovah, He that abideth in this city shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence; but he that goeth forth to the Chaldeans shall live, and his life shall be unto him for a prey, and he shall live.
These are the words of the Lord: Whoever goes on living in this town will come to his death by the sword or through need of food or by disease: but whoever goes out to the Chaldaeans will keep his life out of the power of the attackers and be safe.
Thus says Yahweh, He who remains in this city shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence; but he who goes forth to the Chaldeans shall live, and his life shall be to him for a prey, and he shall live.
“The LORD says,‘Those who stay in this city will die in battle or of starvation or disease. Those who leave the city and surrender to the Babylonians will live. They will escape with their lives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve, og han skal få sitt liv som bytte.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den opp med ild.
15Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss liv: Jeg skal ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
3Så sier Herren: Denne byen skal visselig gis i hendene på hæren til kongen av Babylon; de skal ta den.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg også etter alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, tjen ham og folket hans, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
15Sverdet er utenfor, og pest og hungersnød er innenfor. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
16da skal sverdet som dere fryktet, innhente dere der i landet Egypt, og hungersnøden som dere var redde for, skal følge tett etter dere der i Egypt, og der skal dere dø.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
20Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
22Vit derfor for visst at dere skal dø for sverd, av hungersnød og pest på det stedet dere vil dra til for å bo der som fremmede.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
3Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
23Alle dine koner og dine barn skal de føre ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal bli årsak til at denne byen blir brent ned.
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
27Si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i ødemarkene, skal falle for sverdet. Den som er ute på den åpne marken, vil jeg gi til villdyrene som føde. Og de som er i borgene og hulene, skal dø av pest.
8Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen og ta den og brenne den med ild.
9Så sier HERREN: Bedra ikke dere selv ved å si: Kaldeerne kommer sikkert til å dra fra oss. For de kommer ikke til å dra.
10For selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de likevel reise seg, hver mann i teltet sitt, og brenne denne byen med ild.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær og alle rikene under hans herredømme og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene rundt, lød:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen i Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den ned med ild.
4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg overgi i Babylons konges hånd; han skal føre dem i fangenskap til Babylon og drepe dem med sverdet.
21Og Sidkia, kongen i Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg ser til ham, sier HERREN. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender sverdet, hungersnøden og pesten over dem og gjør dem som dårlige fikener, så dårlige at de ikke kan spises.
18Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverd; går jeg inn i byen, se, der er de som tærer bort av hungersnød. Både profet og prest streifer omkring i et land de ikke kjenner.
4«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
24Se, beleiringsvollene er kommet opp mot byen for å innta den, og byen er gitt i kaldeernes hånd, de som kjemper mot den, på grunn av sverdet, hungersnøden og pesten. Det du har talt, har hendt, og se, du ser det.
12En tredjedel av deg skal dø av pest, og av hungersnød skal de bli fortært midt iblant deg. En tredjedel skal falle for sverd rundt deg. En tredjedel vil jeg spre for alle vinder, og jeg vil sende sverdet etter dem.
5Da rykket faraos hær ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, fikk høre det, dro de bort fra Jerusalem.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ikke vil legge nakken under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverd, sult og pest, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
28Derfor sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal innta den.
25Jeg vil overgi deg i hendene på dem som står deg etter livet, og i hendene på dem du frykter, ja, i hånden til Nebukadnesar, Babylons konge, og i hånden til kaldeerne.
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.