Jeremia 38:15
Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier deg det, vil du da ikke drepe meg? Og om jeg gir deg et råd, vil du da ikke høre på meg?
Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'
Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg?
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg, men hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremiah said to Zedekiah, "If I give you an answer, will you not put me to death? And even if I did give you advice, you would not listen to me."
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Og Jeremias sagde til Zedekias: Om jeg forkynder dig (det), mon du ikke vist vil lade mig dræbe? og om jeg giver dig Raad, vil du dog ikke høre mig.
Then emiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, wilt thou not hearken unto me?
Da sa Jeremias til Sedekia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg?
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? And if I give you counsel, will you not listen to me?
Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke helt sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia svarte Sedekia: Hvis jeg gir deg svaret på spørsmålet ditt, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på det.
The Ieremy answerde Sedechias: Yf I be playne vnto the, thou wilt cause me suffre death: yf I geue the coucell, thou wilt not folowe me.
Then Ieremiah sayd to Zedekiah, If I declare it vnto thee, wilt not thou slay me? and if I giue thee counsell, thou wilt not heare me.
Then Ieremie aunswered Zedekia, If I be playne vnto thee, thou wylt cause me to suffer death: yf I geue thee counsayle, thou wylt not folowe me.
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare [it] unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, wilt thou not hearken unto me?
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? and if I give you counsel, you will not listen to me.
And Jeremiah saith unto Zedekiah, `When I declare to thee, dost thou not surely put me to death? and when I counsel thee, thou dost not hearken unto me.'
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, thou wilt not hearken unto me.
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, thou wilt not hearken unto me.
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I give you the answer to your question, will you not certainly put me to death? and if I make a suggestion to you, you will not give it a hearing.
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? and if I give you counsel, you will not listen to me.
Jeremiah said to Zedekiah,“If I answer you, you will certainly kill me. If I give you advice, you will not listen to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss liv: Jeg skal ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne. Jeg er redd for at de skal overlevere meg til dem, og at de vil håne meg.
20Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
14Siden sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
17sendte kong Sidkia bud og tok ham ut. Kongen spurte ham i hemmelighet i huset sitt og sa: Er det noe ord fra HERREN? Og Jeremia sa: Det er: Du skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon.
18Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg forbrutt meg mot deg, mot dine tjenere eller mot dette folket siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er nå profetene deres, de som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
20Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen i Juda, i Jerusalem.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
5Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
3For Sidkia, kongen av Juda, hadde satt ham i arrest og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den;
4og Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babylons konges hånd; han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg ser til ham, sier HERREN. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
6Jeremia sa: HERRENS ord kom til meg og lød:
4Men hør Herrens ord, du Sidkia, konge i Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal ligge øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i HERRENS hus.
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg også etter alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, tjen ham og folket hans, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen i Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den ned med ild.
1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:
2Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
4Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud etter deres ord. Alt det Herren svarer dere, vil jeg gjøre kjent for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake fra dere.
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke gjør i ett og alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
14Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
8gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
9Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der kommer han til å dø av sult, der hvor han er, for det finnes ikke mer brød i byen.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti mann og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
11Da talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener døden; for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da sa Jeremia til alle fyrstene og til hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
3Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
15Men vit for visst: Dersom dere tar livet av meg, bringer dere uskyldig blod over dere selv og over denne byen og dens innbyggere. For i sannhet er det HERREN som har sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei.
15Mens Jeremia var sperret inne i forgården ved vakthuset, kom Herrens ord til ham og sa:
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem: