Jeremia 38:24
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
Then Zedekiah said to Jeremiah, "Do not let anyone know about these matters, or you may die.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
Og Zedekias sagde til Jeremias: Lad Ingen vide disse Ord, saa skal du ikke døe.
Then said Zedekiah unto emiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Derefter sa Sedekia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, så du ikke skal dø.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.
Then sayde Sedechias vnto Ieremy: loke yt no body knowe off these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah vnto Ieremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then sayde Zedekia vnto Ieremie: Loke that no body knowe of these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
And Zedekiah saith unto Jeremiah, `Let no man know of these words, and thou dost not die;
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man have knowledge of these words, and you will not be put to death.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then Zedekiah told Jeremiah,“Do not let anyone know about the conversation we have had. If you do, you will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
14Siden sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss liv: Jeg skal ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne. Jeg er redd for at de skal overlevere meg til dem, og at de vil håne meg.
20Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen i Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den ned med ild.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal visselig bli tatt og overgitt i hans hånd. Du skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.
4Men hør Herrens ord, du Sidkia, konge i Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5Du skal dø i fred, og man skal brenne vellukt for deg, slik en gjorde for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg. Og de skal klage over deg og si: "Å, herre!" For jeg har talt, sier Herren.
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen i Juda, i Jerusalem.
19Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
17sendte kong Sidkia bud og tok ham ut. Kongen spurte ham i hemmelighet i huset sitt og sa: Er det noe ord fra HERREN? Og Jeremia sa: Det er: Du skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon.
18Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg forbrutt meg mot deg, mot dine tjenere eller mot dette folket siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er nå profetene deres, de som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
20Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
5Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
7Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i HERRENS hus.
8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
23Alle dine koner og dine barn skal de føre ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal bli årsak til at denne byen blir brent ned.
3For Sidkia, kongen av Juda, hadde satt ham i arrest og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den;
4og Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babylons konges hånd; han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg ser til ham, sier HERREN. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
24Men Ahikam, Sjafans sønn, støttet Jeremia, så de ikke ga ham i folkets hånd for å drepe ham.
1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:
2Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
26Men kongen befalte Jerahme'el, kongsønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
8gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
9Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der kommer han til å dø av sult, der hvor han er, for det finnes ikke mer brød i byen.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti mann og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd:
15Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
3Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg også etter alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, tjen ham og folket hans, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke gå tapt for presten, heller ikke rådet for den vise eller ordet for profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke gi akt på noen av hans ord.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
4På den tiden kom og gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
12Ta ham, sørg for at han blir godt behandlet, og gjør ham ikke noe vondt; gjør med ham slik han selv sier til deg.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?