Esekiel 24:19
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, det du gjør?
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr, siden du handler slik?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss siden du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Da sa folket til meg: 'Skal du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, for alt det du gjør?'
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør det?
Then the people said to me, 'Will you not tell us what these things mean for us, since you are acting this way?'
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør dette?
Og Folket sagde til mig: Vil du ikke give os tilkjende, hvad disse Ting (betyde) os, efterdi du gjør (saa)?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, hvorfor du gjør dette?
And the people said to me, Will you not tell us what these things mean to us, that you are doing so?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke forklare oss hva dette betyr for oss, hva det er du gjør?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, hva du gjør dette for?
Og folket sa til meg, Vil du ikke gjøre klart for oss meningen med disse tingene; er det for oss du gjør dem?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
And ye people sayde vnto me: wilt thou not tell vs, what that signifieth, which thou doest?
And the people said vnto me, Wilt thou not tell vs what these things meane towarde vs that thou doest so?
And the people sayd vnto me: Wilt thou not tell vs what this signifieth towarde vs, that thou doest so?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these [things are] to us, that thou doest [so]?
The people said to me, Won't you tell us what these things are to us, that you do so?
And the people say unto me, `Dost thou not declare to us what these `are' to us, that thou art doing?'
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
And the people said to me, Will you not make clear to us the sense of these things; is it for us you do them?
The people said to me, Won't you tell us what these things are to us, that you do so?
Then the people said to me,“Will you not tell us what these things you are doing mean for us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Også Herrens ord kom til meg og sa:
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg øyesten din med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og tårene skal ikke renne.
17Hold igjen gråten, hold ingen sørgehøytid for de døde. Bind hodeplagget om hodet, ta skoene på føttene, dekk ikke barten, og spis ikke sørgebrødet som folk bringer.
18Om morgenen talte jeg til folket; om kvelden døde min kone, og neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
20Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg og sa:
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
18Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
8Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, den gjenstridige slekten, sagt til deg: Hva er det du gjør?
1Og Herrens ord kom til meg, og lød:
1HERRENS ord kom også til meg og sa:
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
14Og nå, se, jeg drar tilbake til mitt folk. Kom, så skal jeg gjøre deg kjent med hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager.
21Herrens ord kom til meg og sa:
23Da kom Herrens ord til meg og sa:
2Herrens ord kom til meg og sa:
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.
25Og jeg fortalte de bortførte alt det Herren hadde vist meg.
22Dere skal gjøre slik jeg har gjort: Dere skal ikke dekke barten, og dere skal ikke spise sørgebrødet som folk bringer.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
21Og nå har jeg i dag kunngjort det for dere; men dere har ikke lydt Herren deres Guds røst, i noe av det han har sendt meg til dere med.
35Slik skal hver og en si til sin neste og hver til sin bror: Hva har Herren svart? og: Hva har Herren talt?
20Da sa Jeremia til hele folket – til mennene og kvinnene, til alle som hadde gitt ham dette svaret:
14Da kom Herrens ord til meg igjen, og sa:
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
2Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Herrens ord kom også til meg og sa:
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17at Herren talte til meg og sa:
49Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Taler han ikke i lignelser?
1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
9Herrens ord kom til meg:
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
23Og Herrens ord kom til meg, og lød:
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg igjen og sa:
1Herrens ord kom til meg igjen og sa:
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
17Herrens ord kom igjen til meg og sa:
17Og de spurte Baruk: Fortell oss, hvordan skrev du alle disse ordene etter hans munn?
20Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
16Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
30Og du, menneskesønn, dine landsmenn snakker fortsatt om deg ved murene og i husdørene; de sier til hverandre, hver til sin bror: Kom, jeg ber dere, og hør hva det er for et ord som kommer fra Herren.
4Han sa også til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.