Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Og Samsons hustru gråt foran ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt mine landsmenn en gåte og ikke fortalt meg svaret. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han tok av det med hendene og gikk videre mens han spiste. Han kom til faren og moren og gav dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen ut av løvekadavret.
10Så gikk faren hans ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der; slik pleide de unge menn å gjøre.
11Da de så ham, brakte de tretti følgesvenner for å være sammen med ham.
12Og Samson sa til dem: Nå vil jeg legge fram en gåte for dere. Hvis dere virkelig kan forklare den for meg i løpet av de sju dagene festen varer og finne den ut, skal jeg gi dere tretti linkapper og tretti klesskift.
13Men hvis dere ikke kan forklare den for meg, skal dere gi meg tretti linkapper og tretti klesskift. De sa til ham: Legg fram gåten din, så vi får høre den.
14Han sa til dem: Ut av den som eter, kom det mat, og ut av den sterke kom det noe søtt. I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta fra oss det vi eier? Er det ikke slik?
17Hun gråt for ham de sju dagene som festen varte. På den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte løsningen på gåten til sitt folks menn.
18Så sa byens menn til ham på den sjuende dagen, før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve? Han sa til dem: Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet ut gåten min.
19Da kom Herrens ånd over ham. Han gikk ned til Asjkelon, drepte tretti av deres menn, tok byttet deres og gav klesskift til dem som hadde forklart gåten. Han ble meget vred, og han dro opp til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til den kameraten som hadde vært hans forlover.
4Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som het Dalila.
5Fyrstene blant filisterne kom til henne og sa: Lokk ham, og finn ut hvor den store styrken hans ligger, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg ellevehundre sølvstykker.
6Da sa Dalila til Samson: Si meg, jeg ber deg, hvor den store styrken din ligger, og hvordan du kan bindes og gjøres maktesløs.
7Samson sa til henne: Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, da blir jeg svak og blir som en hvilken som helst annen mann.
8Fyrstene blant filisterne kom da til henne med sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens menn lå i bakhold og ventet i rommet, sa hun til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han røk buestrengene i stykker som en tråd av lin ryker når den kommer nær ild. Så fikk de likevel ikke vite hemmeligheten med styrken hans.
10Da sa Dalila til Samson: Se, du har gjort narr av meg og fortalt meg løgner. Nå må du si meg hvordan du kan bindes.
11Han sa til henne: Hvis de binder meg hardt med nye tau som aldri har vært brukt, da blir jeg svak og blir som en annen mann.
12Dalila tok da nye tau og bandt ham med dem. Så sa hun: Filisterne er over deg, Samson! Og menn lå i bakhold i rommet. Men han røk dem av armene som en tråd.
13Da sa Dalila til Samson: Til nå har du gjort narr av meg og fortalt meg løgner. Si meg hvordan du kan bindes. Han svarte: Hvis du vever de sju hårlokkene mine inn i renningen på veven.
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og dro med seg vevpluggen og renningen sammen med veven.
15Hun sa til ham: Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Du har gjort narr av meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor den store styrken din ligger.
16Da hun dag etter dag plaget ham med ordene sine og trengte seg på, ble han så trett at han var døden nær.
17Da fortalte han henne alt og sa: Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg har vært nasir for Gud fra mors liv. Blir jeg raket, vil styrken min forlate meg; jeg blir svak og blir som alle andre menn.
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt, sendte hun bud og kalte til seg fyrstene blant filisterne og sa: Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg alt. Da kom fyrstene blant filisterne til henne, og de hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sove i fanget sitt; hun ropte på en mann og fikk ham til å barbere av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og styrken hans forlot ham.
20Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
1Samson gikk ned til Timna og fikk se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til faren og moren sin og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Skaff henne til kone for meg.
3Da sa faren og moren til ham: Finnes det da ikke en kvinne blant dine brødres døtre eller i hele mitt folk, siden du går og vil ta deg en hustru blant de uomskårne filisterne? Men Samson sa til faren: Skaff henne til meg, for hun behager meg.
4Men faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren, at han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5Så gikk Samson ned, sammen med far og mor, til Timna. Da de kom til vingårdene ved Timna, se, en ung løve kom brølende imot ham.
6Da kom Herrens ånd kraftig over ham, og han rev den i stykker som han ville ha revet et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte verken faren eller moren hva han hadde gjort.
7Så gikk han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
1En tid etter, ved hvetesankingen, besøkte Samson sin kone med et kje. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
2Hennes far sa: Jeg var viss på at du hatet henne og hadde slått hånden av henne. Derfor ga jeg henne til din ledsager. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne i stedet, jeg ber deg.
3Da sa Samson: Nå står jeg uten skyld overfor filisterne, selv om jeg gjør dem ondt.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til mannen fra Timna, fordi han tok hans kone og ga henne til hans ledsager. Så dro filisterne opp og brente henne og hennes far med ild.
7Da sa Samson til dem: Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter vil jeg holde opp.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor er dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre mot ham slik han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette, og han ville ikke nå ha latt oss høre slike ord.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
16Og den unge kvinnens far skal si til de eldste: Jeg gav min datter til denne mannen til hustru, men han hater henne.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene blant filisterne var der. På taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
8Da sa mannen hennes, Elkana, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Og hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?