Esekiel 24:18

Norsk KJV Aug 2025

Om morgenen talte jeg til folket; om kvelden døde min kone, og neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kor 7:29-30 : 29 Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Det som gjenstår, er at de som har kone, er som om de ikke hadde det, 30 og de som gråter, som om de ikke gråt; og de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; og de som kjøper, som om de ikke eide,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?

    20Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg og sa:

  • 73%

    15Også Herrens ord kom til meg og sa:

    16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg øyesten din med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og tårene skal ikke renne.

    17Hold igjen gråten, hold ingen sørgehøytid for de døde. Bind hodeplagget om hodet, ta skoene på føttene, dekk ikke barten, og spis ikke sørgebrødet som folk bringer.

  • 70%

    7Jeg gjorde som jeg fikk befaling om: Jeg tok ut mitt flyttegods om dagen, som om det var til fangenskap. Og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i skumringen og bar det på skulderen for øynene på dem.

    8Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:

  • 69%

    19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.

    20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.

    21Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.

  • 24Da skal min vrede bli brennende, og jeg vil slå dere med sverd, så konene deres blir enker og barna deres faderløse.

  • 14Jeg har ikke spist noe av det mens jeg var i sorg, jeg har ikke tatt noe av det bort til noen uren bruk, og jeg har ikke gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst og gjort alt etter det du har befalt meg.

  • 26Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.

  • 9Da sa hans kone til ham: Holder du fortsatt fast ved din oppriktighet? Forbann Gud og dø.

  • 1HERRENS ord kom også til meg og sa:

  • 67%

    37Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.

    38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.

  • 22Dere skal gjøre slik jeg har gjort: Dere skal ikke dekke barten, og dere skal ikke spise sørgebrødet som folk bringer.

  • 5Kongen sa til henne: Hva er det som plager deg? Hun svarte: Jeg er virkelig en enke; min mann er død.

  • 10Da må min kone male for en annen, og andre må ligge med henne.

  • 5For så sier HERREN: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier HERREN, ja min miskunn og barmhjertighet.

  • 21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.

  • 27Til slutt døde også kvinnen.

  • 22Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?

  • 18Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt?

  • 32Til slutt døde også kvinnen.

  • 17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.

  • 5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.

  • 22Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

  • 65%

    1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.

    2Når hun så har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns kone.

    3Og hvis den andre mannen hater henne, skriver et skilsmissebrev og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller hvis den andre mannen dør, han som tok henne til hustru,

  • 26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.

  • 10Straks falt hun om ved føttene hans og utåndet. De unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.

  • 23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette, og han ville ikke nå ha latt oss høre slike ord.

  • 11Og se, mannen som var kledd i lin, han som hadde blekkhornet ved beltet, kom tilbake og meldte: Jeg har gjort som du har befalt meg.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og lød:

  • 17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.

  • 24skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde; den unge kvinnen, fordi hun var i byen og ikke ropte; og mannen, fordi han har krenket sin nestes kone. Slik skal du utrydde det onde fra dere.

  • 19da kom en stor vind fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset; det falt over de unge, og de er døde. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.

  • 11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.

  • 20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.

  • 13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?

  • 16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.

  • 1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

  • 17Min ånde vekker avsky hos min kone, selv om jeg tryglet henne for mine egne barns skyld.

  • 7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.

  • 26Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.