Esekiel 11:13
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Og det skjedde mens jeg profeterte, at Pelatja, Benajas sønn, døde. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud! Vil du gjøre helt ende på Israels rest?
Mens jeg profeterte, falt Pelatja, sønn av Benaja, død om. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot bakken og ropte høyt: «Å, Herre Gud, vil du virkelig utrydde hele resten av Israel?'''
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatiah, sønn av Benaiah, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst og sa: «Å, Herre Gud! Vil du gjøre en fullstendig undergang av resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt ned på ansiktet og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud, vil du fullstendig utslette det gjenværende av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på ansiktet og ropte høyt: 'Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde resten av Israel?'
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du utslette hele Israels rest?»
Now it came to pass, while I was prophesying, that Pelatiah son of Benaiah died. Then I fell face down and cried out with a loud voice, saying, 'Alas, Lord God! Will You completely destroy the remnant of Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud! Vil du gjøre en ende på hele resten av Israel?'
Og det skede, der jeg spaaede, da døde Pelatja, Benajas Søn; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte med høi Røst og sagde: Ak, Herre Herre! vil du aldeles gjøre en Ende med det Overblevne af Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then I fell down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! will you make a complete end of the remnant of Israel?
Det skjedde, mens jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da kastet jeg meg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: Å Herre Gud, vil du gjøre ende på resten av Israel?
Mens jeg sa disse tingene, kom døden til Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy stemme og sa: Å, Herre! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Now when I preached, Pheltias the sonne of Banias dyed. Then fell I downe vpo my face, & cried with a loude voyce: O LORDE God, wilt thou then vterly destroye all the remnaunt in Israel?
And when I prophesied, Pelatiah the sonne of Benaiah dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, and saide, Ah Lorde God, wilt thou then vtterly destroy all the remnant of Israel?
Nowe when I prophecied, Pheltiah the sonne of Banaiahu dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, saying, Ah Lorde God, wylt thou then vtterly destroy all the remnaunt in Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
And it cometh to pass, at my prophesying, that Pelatiah son of Benaiah is dying, and I fall on my face, and cry -- a loud voice -- and say, `Ah, Lord Jehovah, an end Thou art making of the remnant of Israel.'
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Now while I was saying these things, death came to Pelatiah, the son of Benaiah. Then falling down on my face and crying out with a loud voice, I said, Ah, Lord! will you put an end to all the rest of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
Now, while I was prophesying, Pelatiah son of Benaiah died. Then I threw myself face down and cried out with a loud voice,“Alas, Sovereign LORD! You are completely wiping out the remnant of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da kom Herrens ord til meg igjen, og sa:
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
9Da sa han til meg: Misgjerningen til Israels og Judas hus er svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Så løftet Ånden meg opp og førte meg til østporten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved portinngangen sto tjuefem menn; blant dem så jeg Jaasanja, Asurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn — folkets fyrster.
11Han sa til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er tapt, vi er avskåret.
1Det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, la dine ord falle mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
17Herrens ord kom igjen til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg:
15Herrens ord kom igjen til meg og sa:
26Herrens ord kom igjen til meg og sa:
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
21Herrens ord kom til meg og sa:
17Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
15Også Herrens ord kom til meg og sa:
20Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
12Da skal dere kjenne at jeg er Herren, for dere har ikke vandret etter mine lover og ikke holdt mine dommer, men handlet etter skikkene til hedningene som er rundt dere.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
16Hør derfor Herrens ord: Du sier: Profetér ikke mot Israel, og la ikke dine ord falle over Isaks hus.
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
23Da kom Herrens ord til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg, og lød:
1Herrens ord kom også til meg og sa:
1Herrens hånd kom over meg, og i Herrens Ånd førte han meg bort og satte meg ned midt i en dal som var full av knokler.
20Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
4Derfor: Profetér mot dem, profetér, menneskesønn!
5Da kom Herrens Ånd over meg og sa til meg: Tal! Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus; for jeg kjenner tankene som stiger opp i dere, hver eneste en av dem.
16nemlig Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser fredsvisjoner for henne, enda det ikke er fred, sier Herren Gud.
21I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.
3Synet var likt det synet jeg hadde sett, det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg på ansiktet.
11Så sier Herren Gud: Slå med hånden og stamp med foten og si: Ve over alle de onde styggedommene i Israels hus! For de skal falle ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd:
12Herrens ord kom igjen til meg og sa:
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
9Mitt hjerte er knust i meg på grunn av profetene; alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en mann som vinen har overvunnet, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden: Mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, kom Herren GUDs hånd over meg der.
7Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og se, det begynte å riste, og knoklene satte seg sammen, knokkel til knokkel.
23Og Herrens ord kom til meg, og lød:
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal kles i forferdelse, og hendene til folk i landet skal lammes. Jeg vil gjøre med dem etter deres ferd og dømme dem etter det de har fortjent. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.