Esekiel 33:21
I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som var unnsluppet fra Jerusalem til meg og sa: Byen er inntatt!
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt!'
Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er slått.
Og det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde rømt fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'
Det skjedde i det tolvte året, i den tiende måneden, på den femte dagen etter at vi var bortført, at en som hadde flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er tatt.
I det tolvte året av vår landflyktighet, på den femte dagen i den tiende måneden, kom en som hadde reddet seg fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er erobret.'
I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'
Det skjedde i vårt tolvte fangenskapsår, i den tiende måneden, på den femte dagen, at en som var flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'
I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'
I det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden, på den femte dagen, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt.'
In the twelfth year of our exile, in the tenth month on the fifth day, a fugitive from Jerusalem came to me and said, 'The city has fallen!'
Det skjedde i det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden på den femte dagen i måneden, at en som hadde flyktet fra Jerusalem, kom til meg og sa: ‘Byen er falt.’
Og det skede i det tolvte Aar, i den tiende (Maaned), paa den femte (Dag) i Maaneden, efterat vi vare bortførte, (da) kom En til mig, (som var) undkommen fra Jerusalem, og sagde: Staden er slagen.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth month, in the fifth day of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er inntatt.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth month, on the fifth day of the month, that one who had escaped from Jerusalem came to me, saying, The city is struck.
Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag, at en som hadde flyktet fra Jerusalem, kom til meg og sa: 'Byen er blitt slått.'
Og det kom til å skje i det tolvte året, på den tiende måneden, den femte i måneden, av vår landflyktighet, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er blitt inntatt.
Det skjedde i det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde sluppet unna fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er nedslått.
I det tolvte året etter vårt fangenskap, i den tiende måned på den femte dag i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er tatt.
In the xij. yeare, the v. daye of the x. Moneth of oure captyuyte, it happened, that one which was fled out of Ierusalem, came vnto me, and sayde: ye cite is destroyed.
Also in the twelfth yere of our captiuitie, in the tenth moneth, and in the fift day of the moneth, one that had escaped out of Ierusalem, came vnto me, and said, The citie is smitten.
In the twelfth yere, the fift day of the tenth moneth of our captiuitie, one which was escaped out of Hierusalem, came vnto me and said, The citie is smitten.
¶ And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, [that] one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
It happened in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, that one who had escaped out of Jerusalem came to me, saying, The city has been struck.
And it cometh to pass, in the twelfth year -- in the tenth `month', in the fifth of the month -- of our removal, come in unto me doth one who is escaped from Jerusalem, saying, `The city hath been smitten.'
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth `month', in the fifth `day' of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
Now in the twelfth year after we had been taken away prisoners, in the tenth month, on the fifth day of the month, one who had got away in flight from Jerusalem came to me, saying, The town has been taken.
It happened in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, that one who had escaped out of Jerusalem came to me, saying, The city has been struck.
The Fall of Jerusalem In the twelfth year of our exile, in the tenth month, on the fifth of the month, a refugee came to me from Jerusalem saying,“The city has been defeated!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det femogtyvende året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.
22Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
23Da kom Herrens ord til meg og sa:
3Det kom også i Jojakims dager, Josjias sønn, kongen i Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sedekia, Josjias sønn, kongen i Juda, da Jerusalems befolkning ble ført i eksil i den femte måneden.
1Det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
1Nå skjedde det i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så syner fra Gud.
2Det var den femte dagen i måneden, det femte året av kong Jojakins fangenskap.
1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
1I det niende året til Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de beleiret byen.
2Og i det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble byens mur brutt, og byen ble tatt.
17Og det skjedde i det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
17Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
20I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
12I den femte måneden, den tiende dagen i måneden, i det nittende året til Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom Nebusaradan, øversten for livvakten, som sto i tjeneste hos Babylons konge, inn i Jerusalem.
8I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, det vil si i Nebukadnesar, Babylons konges, nittende regjeringsår, kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongens tjener, til Jerusalem.
1I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
4I det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen i Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.
5Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
6I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, var hungersnøden hard i byen, så det ikke fantes brød for folket i landet.
1Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom mot Jerusalem med hele sin hær. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.
2Byen var beleiret helt til kong Sidkias ellevte år.
3På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungeren sterk i byen, og det fantes ikke brød for landets folk.
1Det skjedde i det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden: Mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, kom Herren GUDs hånd over meg der.
1Ordet som kom til Jeremia fra HERREN i det tiende året til Sidkia, kongen av Juda, som var det attende året til Nebukadnesar.
1Det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av Israels eldste kom for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg.
1Det skjedde samme år, i begynnelsen av regjeringstiden til Sidkia, Judas konge, i det fjerde året og i den femte måneden, at profeten Hananja, sønn av Asur, fra Gibeon, talte til meg i HERRENS hus, i nærvær av prestene og hele folket, og sa:
21Herrens ord kom til meg og sa:
15Så kom jeg til de bortførte i Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar. Jeg satte meg der de satt, og jeg ble sittende lamslått blant dem i sju dager.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
25Og jeg fortalte de bortførte alt det Herren hadde vist meg.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
20Hør derfor Herrens ord, alle dere som er i fangenskap, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon:
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret den.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Der var han blitt tatt, bundet med lenker, blant alle dem som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda til Babylon.
14Da kom Herrens ord til meg igjen, og sa:
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
12Si nå til det opprørske huset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si til dem: Se, Babylons konge kom til Jerusalem, tok dens konge og fyrster og førte dem med seg til Babylon.
31I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, Judas konge, i den tolvte måneden, den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, Babylons konge, i det første året av sin regjeringstid Jojakin, Judas konge, til nåde og førte ham ut av fengselet.
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg, og lød:
9I det femte året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for alt folket som kom fra Judas byer til Jerusalem.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
27I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, Judas konge, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, Babylons konge, i sitt første regjeringsår hodet til Jojakin, Judas konge, og tok ham ut av fengselet.
9Herrens ord kom til meg: