Esekiel 37:11
Han sa til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er tapt, vi er avskåret.
Han sa til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er tapt, vi er avskåret.
Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.
Da sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er tørket ut, vårt håp er tapt, vi er avskåret.
Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels folk. Se, de sier: Våre bein er blitt tørre, vårt håp er borte; vi er fortapt.'
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus; de sier: Våre knokler er tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret for vår del.
Da sa Han til meg, Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus: se, de sier, Våre knokler er tørre, og vårt håp er tapt: vi er skilt fra oss.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. De sier: Våre bein har tørket opp, vårt håp er borte, vi er avskåret.'
Så sa Han til meg: Menneskesønn, disse beinene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp har gått tapt, vi er avskåret.
Han sa til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket ut, og vårt håp er borte, vi er helt avskåret.
Deretter sa han til meg: «Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre bein er uttørkede, og vårt håp er tapt; vi er fullstendig avskåret!'»
Han sa til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket ut, og vårt håp er borte, vi er helt avskåret.
Så sa han til meg: "Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre ben er tørket opp, vårt håp er gått tapt; vi er avskåret.'"
Then He said to me, 'Son of man, these bones are the whole house of Israel. They say, “Our bones are dried up, our hope is gone, and we are cut off.”'
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. De sier: Våre ben er tørket opp, og vårt håp er gått tapt. Vi er fullstendig avskåret.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! disse Been, de ere alt Israels Huus; see, de sige: Vore Been ere blevne tørre, og vor Forhaabning er borte, vi ere afhugne.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried, and our hope is lost: we are cut off for our parts.
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp er tapt; vi er avskåret.
Then he said to me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried, and our hope is lost: we are cut off.
Da sa han til meg: Menneskesønn, disse bein er hele Israels hus: se, de sier: Våre bein er uttørrede, vårt håp er gått til grunne; vi er fullstendig avskåret.
Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Vår ben er tørre, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret fra alt.
Da sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket opp, og vårt håp er borte; vi er helt avskåret.
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er uttørket, vårt håp er borte; vi er fullstendig avskåret.
Morouer, he sayde vnto me: Thou sonne of man, these bones are the whole house of Israel. Beholde, they saye: oure bones are dryed vp, oure hope is gone, we are clene cut of.
Then he sayd vnto me, Sonne of man, these bones are the whole house of Israel. Behold, they say, Our bones are dried, and our hope is gone, and we are cleane cut off.
Moreouer he said vnto me: Thou sonne of man, these bones are the whole house of Israel: Behold, they say, Our bones are dryed vp, our hope is gone, and we are cleane cut of.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried, and our hope is lost: we are cut off for our parts.
Then he said to me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
And He saith unto me, `Son of man, these bones are the whole house of Israel; lo, they are saying: Dried up have our bones, And perished hath our hope, We have been cut off by ourselves.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
Then he said to me, Son of man, these bones are all the children of Israel: and see, they are saying, Our bones have become dry our hope is gone, we are cut off completely.
Then he said to me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried up, and our hope is lost; we are clean cut off.
Then he said to me,“Son of man, these bones are all the house of Israel. Look, they are saying,‘Our bones are dry, our hope has perished; we are cut off.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens hånd kom over meg, og i Herrens Ånd førte han meg bort og satte meg ned midt i en dal som var full av knokler.
2Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og se, de var meget tørre.
3Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knoklene få liv? Jeg svarte: Å, Herren Gud, du vet det.
4Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!
5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar åndepust komme i dere, og dere skal få liv.
6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere åndepust, og dere skal få liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
7Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og se, det begynte å riste, og knoklene satte seg sammen, knokkel til knokkel.
8Jeg så, og se, sener og kjøtt kom på dem, og hud dekket dem over. Men det var ikke åndepust i dem.
9Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du åndepust, og blås på disse falne, så de får liv.
10Jeg profeterte slik han befalte meg, og åndepusten kom inn i dem. De fikk liv og reiste seg opp på føttene, en svært stor hær.
12Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og føre dere opp av gravene, og jeg vil føre dere inn i Israels land.
13Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres, mitt folk, og fører dere opp av gravene.
14Jeg vil gi dere min Ånd, og dere skal få liv. Jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren.
15Herrens ord kom igjen til meg og sa:
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik taler dere: Våre overtredelser og våre synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?
7Våre bein er strødd ved gravens åpning, som når en hugger og kløver ved på marken.
4Derfor: Profetér mot dem, profetér, menneskesønn!
5Da kom Herrens Ånd over meg og sa til meg: Tal! Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus; for jeg kjenner tankene som stiger opp i dere, hver eneste en av dem.
4Han sa også til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
14Da kom Herrens ord til meg igjen, og sa:
15Menneskesønn, dine brødre — dine egne brødre, dine slektninger — ja, hele Israels hus i sin helhet, det er dem som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere langt borte fra Herren! Til oss er dette landet gitt til eiendom.'
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: Det synet han ser, gjelder mange dager framover, og han profeterer om tider som er langt borte.
21Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn ut fra folkeslagene som de har dratt til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.
4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg hjertet til alt jeg vil vise deg; for det er for å vise deg dette at du er brakt hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
17Derfor, så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil gi dere Israels land.
11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, den gjenstridige slekten, sagt til deg: Hva er det du gjør?
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp av gravene deres: bena til Judas konger, bena til Judas fyrster, bena til prestene, bena til profetene og bena til Jerusalems innbyggere.
17Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vekter for Israels hus. Hør ordet fra min munn og advar dem fra meg.
1Du menneskesønn, profeter mot Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord!
11for at Israels hus ikke lenger skal fare vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Herrens ord kom igjen til meg og sa:
21Herrens ord kom til meg og sa:
22Menneskesønn, hva er det for et ordtak som dere har i Israels land: Dagene drar ut, og hvert syn blir ikke noe av?
1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
1Herrens ord kom også til meg og sa:
2Menneskesønn, du bor midt iblant en gjenstridig slekt; de har øyne å se med, men ser ikke; de har ører å høre med, men hører ikke, for de er en gjenstridig slekt.
4Derfor, Israels fjell, hør ordet fra Herren Gud: Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkene og dalene, til de øde markene og til de forlatte byene som ble til rov og hån for resten av hedningefolkene rundt omkring:
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
18Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, la dine ord falle mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på folkeslagene, da skal de bo i landet jeg har gitt min tjener Jakob.
7Så du, menneskesønn: Jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører ord fra min munn, skal du advare dem på mine vegne.
7Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt midt i den — de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere vil jeg føre ut av den.
12Han sa til meg: Menneskesønn, har du sett hva Israels eldste gjør i mørket, hver i kamrene med sine bilder? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.
31Kast fra dere alle deres overtredelser som dere har gjort, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! For hvorfor vil dere dø, Israels hus?
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
17Og Herrens ord kom til meg, og lød: