Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.

Han lot meg gå omkring dem, rundt og rundt. Og se, det var svært mange over hele dalen, og se, de var meget tørre.

Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.

Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!

Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar pust komme i dere, så dere får liv.

Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse over dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere pust, så dere får liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

Jeg profeterte slik jeg var blitt pålagt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og det ble en rasling, og knoklene nærmet seg, den ene knokkelen til den andre.

Jeg så, og se: Det kom sener på dem, og kjøtt vokste, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ikke pust i dem.

Da sa han til meg: Profeter til ånden! Profeter, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du ånd, og blås på disse drepte, så de blir levende!

Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom ånden i dem, de ble levende og sto på føttene, en meget stor hær.

Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.

Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.

Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene.

Jeg gir min ånd i dere, så dere får liv. Jeg lar dere bo på deres egen jord. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og har gjort det, sier Herren.

Herrens ord kom til meg:

Og du, menneske, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for israelittene som slutter seg til ham. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus som slutter seg til ham.

Sett dem sammen, den ene inntil den andre, så de blir til én stav i din hånd.

Når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?

Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar staven til Josef, som er i Efraims hånd, og stammene i Israel som slutter seg til ham, og legger dem sammen med Judas stav. Jeg gjør dem til én stav, og de blir én i min hånd.

De stavene som du skriver på, skal du holde i hånden din, for øynene på dem.

Og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra folkene som de har gått til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres land.

Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer bli delt i to riker.

De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine, med sine avskyelige ting og med alle sine lovbrudd. Jeg frelser dem fra alle deres bosteder der de har syndet, og jeg renser dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

Min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal de alle ha. De skal følge mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.

De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, deres sønner og deres sønnesønner skal bo der til evig tid, og David, min tjener, skal være fyrste for dem til evig tid.

Jeg slutter med dem en fredspakt, en evig pakt skal det være med dem. Jeg lar dem slå seg ned og gjør dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for evig.

Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal folkene kjenne at jeg, Herren, gjør Israel hellig når min helligdom er midt iblant dem for evig.