Esekiel 37:7

Norsk KJV Aug 2025

Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og se, det begynte å riste, og knoklene satte seg sammen, knokkel til knokkel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 19:11-13 : 11 Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen. 13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
  • Apg 4:19 : 19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
  • Apg 5:20-29 : 20 Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet. 21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet. 22 Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte: 23 Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne. 24 Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til. 25 Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket. 26 Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet. 27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem: 28 Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod. 29 Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
  • Apg 16:26-29 : 26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet. 27 Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt. 28 Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her! 29 Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
  • Jer 13:5-7 : 5 Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg. 6 Etter mange dager sa Herren til meg: Stå opp, gå til Eufrat, og ta beltet derfra, det jeg befalte deg å gjemme der. 7 Da gikk jeg til Eufrat, gravde og tok beltet fra stedet der jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt; det dugde ikke til noe.
  • Jer 26:8 : 8 Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
  • Apg 2:2 : 2 Da kom det plutselig en lyd fra himmelen som når en kraftig, stormende vind farer fram, og den fylte hele huset der de satt.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Jeg så, og se, sener og kjøtt kom på dem, og hud dekket dem over. Men det var ikke åndepust i dem.

    9Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du åndepust, og blås på disse falne, så de får liv.

    10Jeg profeterte slik han befalte meg, og åndepusten kom inn i dem. De fikk liv og reiste seg opp på føttene, en svært stor hær.

    11Han sa til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er tapt, vi er avskåret.

    12Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og føre dere opp av gravene, og jeg vil føre dere inn i Israels land.

    13Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres, mitt folk, og fører dere opp av gravene.

    14Jeg vil gi dere min Ånd, og dere skal få liv. Jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren.

    15Herrens ord kom igjen til meg og sa:

  • 85%

    1Herrens hånd kom over meg, og i Herrens Ånd førte han meg bort og satte meg ned midt i en dal som var full av knokler.

    2Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og se, de var meget tørre.

    3Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knoklene få liv? Jeg svarte: Å, Herren Gud, du vet det.

    4Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!

    5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar åndepust komme i dere, og dere skal få liv.

    6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere åndepust, og dere skal få liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

  • 1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp av gravene deres: bena til Judas konger, bena til Judas fyrster, bena til prestene, bena til profetene og bena til Jerusalems innbyggere.

  • 8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

  • 71%

    1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.

    2Da han talte til meg, kom Ånden inn i meg og reiste meg opp på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.

  • 70%

    13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?

    14Da kom Herrens ord til meg igjen, og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 4Derfor: Profetér mot dem, profetér, menneskesønn!

  • 1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

  • 1Herrens ord kom til meg og sa:

  • 16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 7Våre bein er strødd ved gravens åpning, som når en hugger og kløver ved på marken.

  • 1Herrens ord kom til meg og sa:

  • 4Legg stykkene oppi, hvert eneste gode stykke – lår og skulder; fyll den med utvalgte knokler.

  • 1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg:

  • 14kom frykt over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 1Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1Du menneskesønn, profeter mot Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord!

  • 17Herrens ord kom igjen til meg og sa:

  • 26Herrens ord kom igjen til meg og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og lød:

  • 5Jeg vil legge likene av Israels barn foran avgudene deres, og jeg vil strø knoklene deres rundt omkring altrene deres.

  • 1Herrens ord kom også til meg og sa:

  • 21Og det skjedde mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en flokk; da kastet de mannen i Elisas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elisas knokler, fikk han liv igjen og reiste seg på føttene.

  • 19I min nidkjærhet og i min brennende vrede har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.

  • 16Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 1Herrens ord kom til meg og sa:

  • 11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.

  • 2Herrens ord kom til meg og sa:

  • 17Og Herrens ord kom til meg, og lød:

  • 8Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:

  • 21Herrens ord kom til meg og sa:

  • 16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.