Esekiel 38:19
I min nidkjærhet og i min brennende vrede har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet og i min brennende vrede har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende harme, har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende harme taler jeg. Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet, i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli en stor skjelving i Israels land.
For i min misunnelse og i ilden av min vrede har jeg talt, Sannelig, den dagen skal det skje en stor rystelse i Israels land;
I min sjalusis glød og i min vredes ild har jeg talt: På den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I Min nidkjærhet og Min brennende harme har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land,
For i min misunnelige glød og mitt raseri har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i landet Israel;
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land,
I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
In my zeal and fiery wrath I declare: On that day, there will be a great earthquake in the land of Israel.
I min nidkjærhet, i min veldig vrede, taler jeg: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
Thi jeg haver talet (dette) i min Nidkjærhed, i min Grumheds Ild, at paa den samme Dag skal (visseligen) være en stor Bævelse i Israels Land.
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For i min nidkjærhet og i mitt vredes flamme har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli en stor skjelving i Israels land,
Og i min iver, i min brennende vrede, har jeg talt: På den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og med mitt vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For i min vreds ild har jeg sagt: Sannelig, den dagen vil det være en stor rystelse i Israels land;
For in my gelousy and hote displeasure I haue deuysed, that there shalbe a greate trouble in the londe of Israel at that tyme.
For in mine indignation and in the fire of my wrath haue I spoken it: surely at that time there shalbe a great shaking in the land of Israel,
For in my ielousie and fire of my wrath haue I spoken it, surely at that time ther shalbe a great shaking in the lande of Israel.
For in my jealousy [and] in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
And in My zeal, in the fire of My wrath, I have spoken: Is there not in that day a great rushing on the land of Israel?
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in the fire of my wrath I have said, Truly, in that day there will be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
In my zeal, in the fire of my fury, I declare that on that day there will be a great earthquake in the land of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. Det skal skje i de siste dager. Jeg vil føre deg mot mitt land, for at folkeslagene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg, Gog, for deres øyne.
17Så sier Herren Gud: Er du den jeg før har talt om gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager, i mange år, profeterte at jeg ville føre deg mot dem?
18Men det skal skje på den tiden, når Gog kommer mot Israels land, sier Herren Gud, at min harme skal flamme opp.
20Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
21Jeg skal kalle sverdet over ham på alle mine fjell, sier Herren Gud. Hver manns sverd skal være vendt mot hans bror.
22Jeg skal holde dom over ham med pest og med blod. Jeg vil la det regne styrtregn og store haglsteiner, ild og svovel, over ham og hans hærer og de mange folkene som er med ham.
23Slik vil jeg gjøre meg stor og hellige meg, og jeg vil bli kjent for mange folkeslag. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
13Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal rykke ut av sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, harme og på hans brennende vredes dag.
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i nidkjærhetens ild har jeg talt mot restene av hedningefolkene og mot hele Edom, som har gjort mitt land til sin eiendom, med glede av hele sitt hjerte og i forakt, for å gjøre det til rov.
6Profeter derfor om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min vrede har jeg talt, fordi dere har båret hedningenes skam.
16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.
5Du skal falle på den åpne marken; for jeg har talt, sier Herren Gud.
6Jeg vil sende ild over Magog og over dem som bor sorgløst i kystlandene. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
8Derfor: Vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg reiser meg for å ta bytte. For mitt råd er å samle folkene, å samle rikene, for å utøse over dem min harme, hele min brennende vrede; for hele jorden skal fortæres av min nidkjærhets ild.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
1Herrens ord kom til meg og sa:
7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
13Slik skal min vrede få sin fullbyrdelse, jeg lar min harme legge seg over dem, og jeg vil finne trøst. Og de skal kjenne at jeg, Herren, har talt det i min nidkjærhet, når jeg lar min harme fullbyrdes på dem.
8Se, det er kommet, og det er gjort, sier Herren Gud; dette er dagen jeg har talt om.
14Derfor, menneske, profeter og si til Gog: Så sier Herren Gud: På den dagen når mitt folk Israel bor trygt – skal du ikke vite det?
14Jeg vil la min hevn ramme Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
6For så sier Herren, Allhærs Gud: Enda én gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag. Hele landet skal fortæres av hans nidkjærhets ild, for han skal brått gjøre ende på alle som bor i landet.
13Derfor sier Herren Gud: I min harme vil jeg la en stormvind rive den, det skal komme et styrtregn i min vrede, og store haglsteiner i min harme skal fortære den.
8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller bevet og ristet, fordi han var harm.
21Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.
22Likesom sølv smeltes midt i smelteovnen, slik skal dere smeltes midt i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.
23Og Herrens ord kom til meg, og lød:
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Det skal heve seg som en flom og bli oversvømt, som Nilen i Egypt.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.
2Jeg vil vende deg tilbake, og la bare en sjettedel av deg bli igjen, og la deg komme opp fra nordstrøkene og føre deg mot Israels fjell.
6Du skal bli hjemsøkt av Herren, hærskarenes Gud, med torden og jordskjelv og veldig larm, med storm og uvær og med flammen av en fortærende ild.
28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
22For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg har vært nidkjær for Sion med stor nidkjærhet, og jeg har vært nidkjær for henne med stor vrede.
30Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.
1Blås i basunen på Sion og gi alarm på mitt hellige berg! La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, ja, den er nær.
11derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg etter din vrede og etter din misunnelse som du lot drive deg i ditt hat mot dem. Og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg har dømt deg.
5Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, i raseri og i stor harme.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,
5Det er Herren, hærskarenes Gud, som rører ved landet, så det smelter, og alle som bor der, sørger; hele landet hever seg som en flom og synker som Egypts elv.
8Etter mange dager skal du bli satt i bevegelse; i de siste årene skal du komme til landet som er berget fra sverdet og samlet fra mange folk, mot Israels fjell som lenge har ligget øde. Men folket er ført ut fra folkeslagene, og de bor alle trygt.
13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
9Jeg vil også uroe hjertene til mange folk når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land du ikke har kjent.
15For se, HERREN kommer med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å la sin vrede bryte løs med harme og sin refselse med flammende ild.
14Men jeg vil tenne ild i Rabbas mur, og den skal fortære palassene der, med stridsrop på kampens dag, med en storm på virvelvindens dag.
17Jeg vil også slå hendene sammen, og jeg vil la min vrede falle til ro. Jeg, Herren, har sagt det.
21Jeg vil vise min herlighet blant folkeslagene, og alle folkeslagene skal se min dom som jeg har fullbyrdet, og min hånd som jeg har lagt på dem.