2 Kongebok 7:20
Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Slik gikk det ham, for folket tråkte ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det til. Folket trampet ham ned ved porten, og han døde.
Og slik skjedde det med ham: For folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og så skjedde det for ham: for folket tråkket på ham i porten, og han døde.
Og slik gikk det ham; folkemengden trampet ham ned i porten, så han døde.
Og slik gikk det til ham, for folket trampet ham ned i porten, så han døde.
Og slik skjedde det med ham: folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik falt det ut for ham, for folket trådte over ham i porten, og han døde.
Og slik skjedde det med ham: folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og det gikk slik for ham; folket trampet ham ned i porten, og han døde.
And that is exactly what happened to him, for the people trampled him in the gateway, and he died.
Så det skjedde ham akkurat slik, for folket tråkket ham ned ved porten, og han døde.
Og det gik ham saa; thi Folket nedtraadte ham i Porten, at han døde.
And so it fell out unto him: for the people trode upon him in the gate, and he died.
Og slik skjedde det med ham: Folket trampet ham i stykker i porten, og han døde.
And so it happened to him: for the people trampled him in the gate, and he died.
Det skjedde slik med ham, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik skjedde det, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og det skjedde med ham, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det ham; for han ble trampet ihjel av folket ved byporten.
it came to pass even so unto him; for the people trod upon him in the gate, and he died.
And so it fell out unto him: for the people trode upon him in the gate, and he died.
And euen so fortuned it vnto him, for the people trode vpon him in the gate, yt he dyed.
And so it came vnto him: for the people trode vpon him in the gate, and he dyed.
And euen so chaunced it vnto him: For the people trode vpon him in the gate, and he dyed.
And so it fell out unto him: for the people trode upon him in the gate, and he died.
it happened even so to him; for the people trod on him in the gate, and he died.
and it cometh to him so, and the people tread him down in the gate, and he dieth.
it came to pass even so unto him; for the people trod upon him in the gate, and he died.
it came to pass even so unto him; for the people trod upon him in the gate, and he died.
And such was his fate; for he was crushed to death under the feet of the people, in the doorway into the town.
It happened like that to him; for the people trod on him in the gate, and he died.
This is exactly what happened to him. The people trampled him to death in the city gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
18Det gikk altså som Guds mann hadde sagt til kongen: «I morgen ved denne tiden skal to måleenheter bygg koste én sekel, og en måleenhet fint mel én sekel, ved porten i Samaria.»
19Og den stormannen hadde svart Guds mann: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen, kunne slikt skje?» Da hadde han sagt: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
36Han sa da til ham: Fordi du ikke adlød Herrens røst, se, så snart du går fra meg, skal en løve slå deg i hjel. Og så snart han hadde gått fra ham, fant en løve ham og drepte ham.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
23Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av mark og ga opp ånden.
2Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
12Men på det stedet de har ført ham som fange, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
26Da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, som var ulydig mot HERRENS ord. Derfor har HERREN overgitt ham til løven, som har revet ham og drept ham, slik HERREN sa til ham.
17Så døde han, etter Herrens ord som Elia hadde talt. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
11Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise. For Herren har talt.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
7Hans kraftige skritt skal hemmes, og hans eget råd skal felle ham.
8For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går rett på en snare.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
24Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna.
15Han gravde en grav og gjorde den dyp, men han falt i gropen han selv hadde laget.
40Så øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men mens de spiste av gryteretten, ropte de: Å, Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise.
11Da talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener døden; for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
25De ventet til de ble forlegne, men han åpnet ikke dørene til kammeret. Da tok de en nøkkel og åpnet; og se, deres herre lå død på gulvet.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
35Da han kom til trappen, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
7Har han slått ham slik som han slo dem som slo ham? Eller er han drept slik som dem som er drept av ham?
24Da han dro av sted, møtte en løve ham på veien og drepte ham. Liket hans ble liggende på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto også ved liket.
20Elisa døde, og de begravde ham. Og moabittiske flokker trengte inn i landet ved begynnelsen av året.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
6Den skal trampes ned, selv av de fattiges føtter og de nødstiltes steg.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en uhelbredelig sykdom.
21For døden har steget inn gjennom vinduene våre, kommet inn i palassene våre, for å ta bort barna ute og de unge mennene fra gatene.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
19Han skal få et esels gravferd: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,
15De la hånd på henne. Da hun kom til inngangen til Hestporten ved kongens hus, drepte de henne der.
16Så skjedde det, da hele slekten av stridsmenn var utslettet og døde ut blant folket,
17Så døde profeten Hananja samme år, i den sjuende måneden.
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
33Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på muren og på hestene, og han tråkket henne under føttene.
27Regnet styrtet ned, elvene kom, og vinden blåste og slo mot det huset; og det falt, og fallet var stort.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
3Nå har Herren latt det skje og gjort som han sa, fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst. Derfor er dette kommet over dere.
21de som gjør en mann skyldig for et ord, som legger snarer for den som taler til rette i porten, og som bøyer retten for den rettferdige for ingenting.
16Han lot mange falle; ja, den ene falt over den andre. De sa: Stå opp, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, bort fra det undertrykkende sverdet.