1 Kongebok 14:11
Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise. For Herren har talt.
Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise. For Herren har talt.
Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise. For Herren har talt.»
Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise. For Herren har talt.
Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene ete, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler ete. For HERREN har talt.
«Den som dør i byen, skal hundene ete opp, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete. For Herren har sagt det.»
Den som dør i byen hos Jeroboam, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene i himmelen ete, for Herren har talt det.
Den som dør av Jeroboam i byen, skal hundene ete; og den som dør på marken, skal fuglene ete, for Herren har talt.
Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise, for Herren har talt dette.
De som dør i byen til Jeroboam, skal hundene spise, og de som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise. For Herren har talt.'
Den som dør av Jeroboam i byen, skal hundene spise; og den som dør i marken, skal fuglene i luften spise, for Herren har sagt det.
Den som dør av Jeroboam i byen, skal hundene få, og den som dør på marken, skal fuglene i luften få; for Herren har talt det.
Den som dør av Jeroboam i byen, skal hundene spise; og den som dør i marken, skal fuglene i luften spise, for Herren har sagt det.
Den som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise. For Herren har talt.
Anyone in Jeroboam’s family who dies in the city will be eaten by dogs; and anyone who dies in the field will be eaten by the birds of the sky, for the LORD has spoken.
'Den som dør av Jeroboams folk i byen, skal hundene spise; og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete. For Herren har talt.'
Den af Jeroboam, der døer i Staden, skulle Hundene æde, og den, der døer paa Marken, skulle Himmelens Fugle æde; thi Herren haver talet det.
Him that dieth of Jeroboam in the city shall the dogs eat; and him that dieth in the field shall the fowls of the air eat: for the LORD hath spoken it.
Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise, for Herren har talt.»
Anyone of Jeroboam who dies in the city shall the dogs eat; and anyone who dies in the field shall the birds of the air eat: for the LORD has spoken it.
Den som dør av Jeroboams etterkommere i byen, skal hundene spise; og den som dør på marken, skal fuglene i himmelen spise. For Herren har talt det.
Den som dør av Jeroboams familie i en by, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise, for Herren har talt det.
Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete, for Herren har talt det.
De fra Jeroboams hus som dør i byen, vil hundene spise; og de som dør på marken, vil fuglene i luften spise; for Herren har sagt det.
He that dieth (of Ieroboam) in the cite, the dogges shal eate him vp. But him yt dyeth in the felde, shall the foules of the aire eat vp, for the LORDE hath spoken it.
The dogges shall eate him of Ieroboams stocke that dyeth in the citie, and the foules of the aire shall eate him that dyeth in the fielde: for the Lord hath said it.
Whosoeuer of Ieroboams house die in the towne, him shall the dogges eate: and he that dyeth in the fielde, shall the foules of the ayre eate: for the Lorde hath saide it.
Him that dieth of Jeroboam in the city shall the dogs eat; and him that dieth in the field shall the fowls of the air eat: for the LORD hath spoken [it].
Him who dies of Jeroboam in the city shall the dogs eat; and him who dies in the field shall the birds of the sky eat: for Yahweh has spoken it.
him who dieth of Jeroboam in a city do the dogs eat, and him who dieth in a field do fowl of the heavens eat, for Jehovah hath spoken.
Him that dieth of Jeroboam in the city shall the dogs eat; and him that dieth in the field shall the birds of the heavens eat: for Jehovah hath spoken it.
Him that dieth of Jeroboam in the city shall the dogs eat; and him that dieth in the field shall the birds of the heavens eat: for Jehovah hath spoken it.
Those of the family of Jeroboam who come to death in the town, will become food for the dogs; and those on whom death comes in the open country, will be food for the birds of the air; for the Lord has said it.
He who dies of Jeroboam in the city shall the dogs eat; and he who dies in the field shall the birds of the sky eat: for Yahweh has spoken it."'
Dogs will eat the members of your family who die in the city, and the birds of the sky will eat the ones who die in the country.”’ Indeed, the LORD has announced it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22og jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams, Nebats sønns, hus, og som Basjas, Ahias sønns, hus, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23Også om Jesabel talte Herren og sa: Hundene skal spise Jesabel ved muren i Jisreel.
24Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
3se, jeg vil utrydde Basjas ætt og hans hus; jeg vil gjøre hans hus lik Jeroboams, Nebats sønns, hus.
4Den av Basjas hus som dør i byen, skal hundene ete; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler ete.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham. For han alene av Jeroboams hus skal få en grav, fordi det er funnet noe godt hos ham overfor Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
14Herren skal også reise opp en konge over Israel som skal gjøre ende på Jeroboams hus den dagen. Ja, allerede nå.
10Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus. Jeg vil utrydde fra Jeroboam hver mann av hankjønn, både den som er innestengt og den som er fri i Israel. Jeg vil feie bort resten av Jeroboams hus som en feier bort møkk, til det er borte.
36De kom tilbake og fortalte det, og han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisreels område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
33Likene av dette folket skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
8Hele Ahabs hus skal gå til grunne, og jeg vil utrydde fra Ahab hver mann av hankjønn, både den som er stengt inne og den som går fritt i Israel.
9Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams, Nebats sønns hus, og lik Basjas, Ahias sønns hus.
10Hundene skal spise Jesabel på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.
4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
3Jeg vil la fire slags straff komme over dem, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å rive i stykker, himmelens fugler og jordens dyr til å sluke og ødelegge.
26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
11For slik sier Amos: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
16Han skal gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, som han gjorde, og som fikk Israel til å synde.
17Jeroboams kone sto opp og dro av sted og kom til Tirsa. Da hun nådde dørterskelen, døde barnet.
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, etter Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener profeten Ahia.
19Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om hvordan han førte kriger og hvordan han regjerte, se, det er skrevet i krønikeboken om Israels konger.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
38Da de skylte vognen i dammen i Samaria, slikket hundene blodet hans, og de vasket rustningen hans, slik Herren hadde sagt.
20jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
32For det ordet han ropte ved HERRENS ord mot alteret i Betel og mot alle husene på høystedene som er i Samarias byer, skal sannelig gå i oppfyllelse.
7Jeg vil gjøre til intet Judas og Jerusalems planer på dette stedet; jeg lar dem falle for sverdet foran sine fiender og ved hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres vil jeg gi til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
34Dette ble til synd for Jeroboams hus, slik at det ble utryddet og utslettet fra jorden.
6Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.
25Se, noen mennesker kom forbi og så liket ligge på veien og løven stå ved liket. De kom og fortalte det i byen der den gamle profeten bodde.
26Da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, som var ulydig mot HERRENS ord. Derfor har HERREN overgitt ham til løven, som har revet ham og drept ham, slik HERREN sa til ham.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
17Så døde han, etter Herrens ord som Elia hadde talt. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
22Si: Så sier Herren: Menneskelikene skal falle som møkk på den åpne marken, som nek bak høstmannen, og ingen skal samle dem.
20Jeroboam fikk heller ikke tilbake sin styrke i Abias dager; Herren slo ham, og han døde.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd:
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
9Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
3Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
8Det som har dødd av seg selv eller er revet i hjel av dyr, skal han ikke spise og gjøre seg uren ved. Jeg er Herren.
31Dere skal være hellige mennesker for meg. Dere skal heller ikke spise noe kjøtt som er sønderrevet av dyr på marken; kast det for hundene.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
2Likene av dine tjenere har de gitt som føde til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til jordens dyr.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
9Og det skal skje: Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal de dø.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn og dine koner og all din eiendom.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,