Sakarja 11:9
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke vøkte dere. Den som skal dø, la den dø. Den som skal ødelegges, la den ødelegges. Og la de gjenværende fortære hverandres kjøtt.
Så sa jeg: «Jeg vil ikke lenger være hyrden deres. La den som møter sin skjebne, møte den, og den som skal gå til grunne, gå til grunne. De som er igjen, la dem spise hverandres kjøtt.»
Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
Da sa jeg: Jeg vil ikke beite dere; det som er dødt, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes; la de som gjenstår spise hverandres kjøtt.
Jeg sa: 'Jeg vil ikke lenger vokte dere. La det som dør, dø, og la det som skal utslettes, bli utslettet. La de overlevende spise hverandres kjøtt.'
Da sa jeg: ‘Jeg vil ikke lenger være deres hyrde. La de dø som skal dø, og de som skal gå til grunne, la dem gå til grunne. De som blir igjen, la dem fortære hverandres kjøtt.’
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: Jeg skal ikke lenger stelle dere; la den som skal dø, dø, og la den som skal fjernes, bli fjernet; og den gjenværende skal hver og en spise den andres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: 'Jeg vil ikke vokte dere lenger. La den som dør, dø, og la den som går til grunne, gå til grunne. Og la de som er igjen, spise hverandres kjøtt.'
Then I said, 'I will not shepherd you any longer. Let the dying die, and let the perishing perish. Let those who are left eat one another’s flesh.'
Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
Og jeg sagde: Jeg vil ikke føde eder; hvad som døer, maa døe, og hvad som udslettes, maa udslettes, og de Overblevne skulle æde, den Ene den Andens Kjød.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Da sa jeg: Jeg vil ikke fostre dere mer; det som dør, la det dø, og det som skal slaktes, la det bli slaktet; la dem som er igjen fortære hverandres kjøtt.
Then I said, I will not feed you. Let what dies die, and what is to be cut off, let it be cut off. Let those that remain eat each other's flesh.
Så sa jeg, "Jeg vil ikke fôre dere. Det som skal dø, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes av; og la de som er igjen spise hverandres kjøtt."
Og jeg sier: 'Jeg vil ikke gjete dere lenger, den som dør, la dø; den som blir borte, la bli bort; og de som blir igjen, la hver spise kjøttet av sin neste.'
Da sa jeg, Jeg vil ikke gi dere føde lenger: det som dør, la det dø; det som skal skjæres av, la det skjæres av; og la dem som er igjen, spise hverandres kropp.
Og jeg sa: Jeg vil ikke ta vare på dere. La de som skal dø, dø; de som skal gå til grunne, må gå til grunne; og la de gjenværende spise hverandres kjøtt.
Then sayde I: I will fede you nomore, the thinge that dyeth, let it dye: and that wil perishe, let it perish, & let the renaunt eate, euery one the flesh of his neghboure.
Then said I, I will not feede you: that that dyeth, let it dye: and that that perisheth, let it perish: and let the remnant eate, euery one the flesh of his neighbour.
Then saide I, I wyll feede you no more: the thing that dyeth, let it dye: and that that wyll perishe, let it perishe: and let the remnaunt eate euery one the fleshe of his neighbour.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
And I say, `I do not feed you, the dying, let die; and the cut off, let be cut off; and the remaining ones, let each eat the flesh of its neighbour.'
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
And I said, I will not take care of you: If death comes to any, let death be its fate; if any is cut off, let it be cut off; and let the rest take one another's flesh for food.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
I then said,“I will not shepherd you. What is to die, let it die, and what is to be eradicated, let it be eradicated. As for those who survive, let them eat each other’s flesh!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
7Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
8Jeg ryddet også tre hyrder av veien i løpet av én måned; jeg fikk avsky for dem, og de fikk avsky for meg.
14Så brakk jeg min andre stav, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15Og Herren sa til meg: Ta deg nå redskapene til en uforstandig hyrde.
16For se, jeg vil la en hyrde stå fram i landet; han skal ikke ta seg av dem som blir utryddet, ikke søke lammet, ikke lege det som er brukket, og ikke gi føde til den som står igjen. Men han skal spise de fetes kjøtt og rive av dem klovene.
17Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverdet skal komme over armen hans og over høyre øyet hans; armen hans skal bli helt visnet, og høyre øyet hans skal bli fullstendig formørket.
10Så tok jeg staven min, Ynde, og brakk den i to for å bryte pakten jeg hadde inngått med alle folkene.
4Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene. Jeg vil kreve flokken min tilbake fra deres hånd og gjøre ende på at de skal gjete flokken. Hyrdene skal ikke lenger mette seg selv. For jeg vil redde flokken min fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
20De river til seg på høyre side og er sultne, de spiser på venstre side og blir ikke mette; hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
9Jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre, og hver av dem skal spise kjøttet av sin venn under beleiringen og trengselen som fiendene deres og de som står dem etter livet, vil trenge dem med.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg lar sverdet komme over deg og utrydder både menneske og dyr hos deg.
3som også spiser mitt folks kjøtt og flår huden av dem; de bryter beina deres og hogger dem i stykker, som til gryta, som kjøtt i kjelen.
29Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
17Eller hvis jeg lar sverdet komme over det landet og sier: Sverd, dra gjennom landet! så jeg utrydder både mennesker og dyr,
3Dere spiser fettet, kler dere med ullen og slakter de gjødde, men flokken gir dere ikke mat.
20jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble et bytte og ble mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde og mine hyrder ikke søkte etter flokken min, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken min:
25For hver den som spiser fett av et dyr som man ofrer som ildoffer til Herren, den som spiser det, skal utryddes fra folket sitt.
15Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter den som var gått tapt, føre tilbake den som var drevet bort, forbinde den som var skadet og styrke den som var syk. Men de fete og sterke vil jeg utrydde; jeg vil gjete dem med rett og dom.
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.
7Jeg vil gjøre til intet Judas og Jerusalems planer på dette stedet; jeg lar dem falle for sverdet foran sine fiender og ved hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres vil jeg gi til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
10Derfor skal fedre spise sønner midt iblant deg, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil holde dom i deg, og hele resten av deg vil jeg spre for alle vinder.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyelige ting og alle dine vederstyggeligheter, vil også jeg gjøre ende på deg; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke vise noen medynk.
19Min flokk må jo spise det dere har tråkket ned med føttene, og drikke det dere har grumset til med føttene.
20Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg, ja jeg, vil dømme mellom de fete dyrene og de magre.
17Da skal lammene beite som vanlig, og på de øde markene etter de rike skal fremmede ete.
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
3Jeg vil la fire slags straff komme over dem, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å rive i stykker, himmelens fugler og jordens dyr til å sluke og ødelegge.
4Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.
12Når de faster, vil jeg ikke høre ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke ta imot dem. I stedet vil jeg gjøre ende på dem med sverd, hungersnød og pest.
3Jeg vil gjøre ende på mennesker og dyr; jeg vil gjøre ende på himmelens fugler og havets fisker, og snublesteinene sammen med de ugudelige. Jeg vil utrydde menneskene fra landet, sier Herren.
18Og de mennene som har brutt min pakt, som ikke har oppfylt ordene i den pakt de sluttet for mitt ansikt, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene, dem vil jeg overgi
16Jeg vil også spre dem blant hedningene, som verken de eller fedrene deres har kjent. Jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg har gjort ende på dem.
4Men kjøtt med livet i seg – det er blodet – skal dere ikke spise.
8Jeg vil møte dem som en binne berøvet ungene sine; jeg vil rive opp brystet deres, og der skal jeg fortære dem som en løve. Villdyret skal rive dem i stykker.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene blir spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
5De ble spredt, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredt.
8Det som har dødd av seg selv eller er revet i hjel av dyr, skal han ikke spise og gjøre seg uren ved. Jeg er Herren.
19Vanhelliger dere meg blant mitt folk for håndfuller av bygg og for brødstykker, så dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved å lyve for mitt folk som hører på løgnene deres?
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
17Jeg skal sende over dere hungersnød og onde ville dyr, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og blod skal gå gjennom deg, og jeg vil la sverdet komme over deg. Jeg, Herren, har talt det.
22derfor vil jeg redde flokken min, så de ikke lenger blir et bytte. Jeg vil dømme mellom dyr og dyr.
3Jeg utrydder dommeren midt iblant dem og dreper alle deres fyrster sammen med ham, sier Herren.
9Bedre er de som ble drept med sverd, enn de som dør av hunger; for disse tæres bort, gjennomboret av mangel på markens frukter.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
30De aller fattigste skal få beite, og de trengende skal legge seg trygt. Men jeg vil drepe din rot med sult, og han skal slå i hjel resten av deg.
4Fordi jeg vil utrydde fra deg både rettferdige og onde, skal derfor mitt sverd gå ut av sliren mot alle mennesker, fra sør til nord,