Klagesangene 4:9
Bedre er de som ble drept med sverd, enn de som dør av hunger; for disse tæres bort, gjennomboret av mangel på markens frukter.
Bedre er de som ble drept med sverd, enn de som dør av hunger; for disse tæres bort, gjennomboret av mangel på markens frukter.
Bedre var de som ble drept med sverd enn de som døde av sult, for de tæres bort, gjennomboret av mangel på markens avling.
Lykkeligere var de som ble drept med sverd enn de som dør av sult; de tæres bort, gjennomboret av sult, fordi markens grøde svikter.
De som ble drept av sverdet, hadde det bedre enn de som ble drept av sult. For de tærtes bort, gjennomboret av mangel på markens grøde.
De som dør av sverd, har det bedre enn de som dør av sult, for de gråter under den tørsten de føler.
De som er drept med sverd er bedre enn de som er drept av sult; for disse visner bort, gjennomstunget av mangelen på markens frukt.
De som dør av sverdet er bedre enn de som dør av sult; for disse lider, som er svekket av mangelen på markens frukter.
Det var bedre for dem som ble drept med sverd enn de som døde av sult; fordi de visnet bort som de stungne, da det ikke var mat i landet.
Bedre var de drepte med sverdet enn de som er døde av sult, for de døde av sult fortærtes uten å få av markens grøde.
De som blir drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult; disse svinner hen, gjennomstukket av mangel på markens frukter.
De som blir drept med sverdet, er bedre enn de som dør av sult; for disse visner bort, rammet av mangel på markens frukter.
De som blir drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult; disse svinner hen, gjennomstukket av mangel på markens frukter.
De som ble drept med sverd er lykkeligere enn de som dør av sult; de visner bort, gjennomboret, fordi de mangler markens grøde.
Those slain by the sword are better off than those dying of hunger, wasting away, pierced by lack of the fruits of the field.
De som ble drept med sverdet er bedre stilt enn de som dør av sult, de som tæres bort, gjennomboret av mangel på markens grøde.
Det var bedre for dem, som vare ihjelslagne ved Sværd, end for dem, som bleve ihjelslagne ved Hunger; thi disse bortfløde som de, der ere igjennemstukne, fordi der ikke var Grøde paa Marken.
They that be sin with the sword are better than they that be sin with hunger: for these pine away, stricken through for want of the fruits of the field.
Det er bedre å bli drept av sverd enn å sulte i hjel; for disse visner bort, gjennomstunget av mangel på markens avling.
Those slain by the sword are better than those who die by hunger; for these waste away, stricken for want of the fruits of the field.
De som blir drept med sverd er bedre stilt enn de som blir drept av sult; For disse svekkes, gjennomhullet på grunn av mangel på markens frukter.
Bedre var de som ble gjennomboret av sverd enn de gjennomboret av sult, for disse langsomt svinner hen, uten grøde fra marken.
De som blir drept med sverd er bedre enn de som blir drept av sult; For disse svinner bort, gjennomboret, for mangel på markens frukter.
De som ble drept med sverd har det bedre enn de som dør av sult; for disse tæres bort langsomt, lik frukt på marken som brenner opp.
They that be slayne with the swearde, are happier, then soch as dye of honger, and perishe awaye famishinge for the frutes of the felde.
They that be slaine with the sword are better, then they that are killed with hunger: for they fade away as they were striken through for the fruites of the fielde.
They that be slayne with the sworde, are happier then such as dye of hunger, and perishe away famishing for the fruites of the fielde.
[They that be] slain with the sword are better than [they that be] slain with hunger: for these pine away, stricken through for [want of] the fruits of the field.
Those who are killed with the sword are better than those who are killed with hunger; For these pine away, stricken through, for want of the fruits of the field.
Better have been the pierced of a sword Than the pierced of famine, For these flow away, pierced through, Without the increase of the field.
They that are slain with the sword are better than they that are slain with hunger; For these pine away, stricken through, for want of the fruits of the field.
They that are slain with the sword are better than they that are slain with hunger; For these pine away, stricken through, for want of the fruits of the field.
Those who have been put to the sword are better off than those whose death is caused by need of food; for these come to death slowly, burned up like the fruit of the field.
Those who are killed with the sword are better than those who are killed with hunger; For these pine away, stricken through, for want of the fruits of the field.
ט(Tet) Those who died by the sword are better off than those who die of hunger, those who waste away, struck down from lack of food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De barmhjertige kvinnene kokte sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.
9Vi skaffer oss brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
10Huden vår er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungersnøden.
15Sverdet er utenfor, og pest og hungersnød er innenfor. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
17så de mangler brød og vann, ser forferdet på hverandre og tæres bort på grunn av sin skyld.
21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
8Nå er ansiktet deres svartere enn kull; de er ikke til å kjenne igjen i gatene. Huden deres kleber til knoklene; den er visnet, blitt som en pinne.
3Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.
5De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak.
5De som levde fint, ligger øde på gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
30De aller fattigste skal få beite, og de trengende skal legge seg trygt. Men jeg vil drepe din rot med sult, og han skal slå i hjel resten av deg.
20De river til seg på høyre side og er sultne, de spiser på venstre side og blir ikke mette; hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.
18Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverd; går jeg inn i byen, se, der er de som tærer bort av hungersnød. Både profet og prest streifer omkring i et land de ikke kjenner.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
20Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
4Slik skal de falne falle i kaldeernes land, og gjennomborede på hennes gater.
9Jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre, og hver av dem skal spise kjøttet av sin venn under beleiringen og trengselen som fiendene deres og de som står dem etter livet, vil trenge dem med.
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
10Alle syndere i mitt folk skal falle for sverd, de som sier: Ulykken skal verken innhente eller nå oss.
20så hans liv vemmes ved brød, og hans sjel ved utsøkt mat.
21Kroppen hans tæres bort så den knapt synes, og knoklene som ikke syntes, stikker fram.
12De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang.
25Sverdet utenfor og skrekken innenfor skal ødelegge både ung mann og jomfru, også barnet ved brystet og den gråhårede mann.
15For de flyktet for sverdene, for det blanke sverdet, for den spente buen og for krigens gru.
20I hungersnød skal han fri deg fra døden, og i krig fra sverdets makt.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
3som også spiser mitt folks kjøtt og flår huden av dem; de bryter beina deres og hogger dem i stykker, som til gryta, som kjøtt i kjelen.
10De lar ham gå naken uten klær og tar neket fra den sultne.
11De presser olje innenfor murene deres, de tråkker vinpressene – og likevel tørster de.
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
25En annen dør i sjelens bitterhet og har aldri spist med glede.
5Sultne og tørste sviktet kreftene i dem.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
4Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
5Hans høst spises opp av de sultne; selv ut av tornene tar de den, og røveren sluker hans gods.
15Hver den som blir funnet, skal gjennombores, og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
21De skal dra gjennom landet, hardt trengt og sultne. Når de blir sultne, skal de bli rasende; de skal forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
20jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.