Jeremia 15:9
Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
Hun som hadde født syv, syknet hen. Hun oppga ånden. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble gjort til skamme og vanære. Og resten av dem gir jeg til sverdet for deres fiender, sier HERREN.
Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.
Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
The mother of seven has grown weak and faint; she has breathed her last. Her sun has set while it was still day; she has been disgraced and humiliated. And the remnant of them I will deliver to the sword in the presence of their enemies,' declares the LORD.
Hun som har født syv barn, har svekket seg; hennes liv har gått ut. Hennes sol er gått ned mens det ennå er dag, hun er blitt skamfull og ydmyket. De av deres rest vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den, som fødte de Syv, er skrøbelig, hun haver udblæst sin Sjæl, hendes Sol er nedgangen, der det endnu var Dag, hun blev beskjæmmet og skammede sig; og det Overblevne af dem vil jeg give til Sværdet for deres Fjenders Ansigt, siger Herren.
She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.
Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
She that has borne seven languishes: she has given up the ghost; her sun has gone down while it was yet day: she has been ashamed and confounded: and the rest of them I will deliver to the sword before their enemies, says the LORD.
Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den som bar sju, har visnet, hun har pustet ut sin ånd. Hennes sol har gått ned mens det ennå er dag. Hun er ydmyket og forvirret, og de som er igjen, gir jeg over til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
She that hath borne vij. children, shal haue none, hir herte shalbe ful of sorowe. The Sonne shall fayle her in the cleare daye, when she shalbe confounded and faynte for very heuynesse. As for those yt remayne, I wil delyuer them vnto the swearde off their enemies, saieth the LORDE.
Shee that hath borne seuen, hath bene made weake: her heart hath failed: the sunne hath failed her, whiles it was day: she hath bene confounded, and ashamed, and the residue of them will I deliuer vnto the sworde before their enemies, sayth the Lord.
She that hath borne seuen children, hath none, her heart is full of sorowe: the sunne doth fayle her in the cleare day, she is confounded and faintie for very heauinesse: As for those that remayne, I wyll deliuer them vnto the sworde before their enemies, saith the Lorde.
She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while [it was] yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.
She who has borne seven languishes; she has given up the spirit; her sun is gone down while it was yet day; she has been disappointed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, says Yahweh.
Languished hath the bearer of seven, She hath breathed out her spirit, Gone in hath her sun while yet day, It hath been ashamed and confounded, And their residue to the sword I give up before their enemies, An affirmation of Jehovah.
She that hath borne seven languisheth; she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day; she hath been put to shame and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith Jehovah.
She that hath borne seven languisheth; she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day; she hath been put to shame and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith Jehovah.
The mother of seven is without strength; her spirit is gone from her, her sun has gone down while it is still day: she has been shamed and overcome: and the rest of them I will give up to the sword before their haters, says the Lord.
She who has borne seven languishes; she has given up the spirit; her sun is gone down while it was yet day; she has been disappointed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, says Yahweh.
The mother who had seven children will grow faint. All the breath will go out of her. Her pride and joy will be taken from her in the prime of their life. It will seem as if the sun had set while it was still day. She will suffer shame and humiliation. I will cause any of them who are still left alive to be killed in war by the onslaughts of their enemies,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
7Jeg vil kaste dem opp med kasteskovel ved landets porter; jeg vil gjøre dem barnløse, jeg vil ødelegge mitt folk, for de vender ikke om fra sine veier.
8Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun var så opptatt av.
10De blottla hennes nakenhet; de tok sønnene og døtrene hennes og drepte henne med sverd. Hun ble et eksempel blant kvinnene, for de fullbyrdet dommen over henne.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg likevel gjøre dem barnløse, så det ikke blir en mann igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
56Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes,
57og mot barnet hun føder, det som kommer ut mellom hennes ben, og mot de barna hun får. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem under beleiringen og trengselen som fienden din presser deg med i dine porter.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
12skal deres mor bli dypt til skamme; hun som fødte dere, skal skamme seg. Se, den sist i rekken av folkene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
16Samaria skal bli øde, for hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverd; spedbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal skjæres opp.
5De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak.
20De skal falle midt blant dem som er drept med sverd. Hun er overgitt til sverdet; dra henne og alle hennes skarer.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
20Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10De barmhjertige kvinnene kokte sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
7Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg gjør henne til en ørken, setter henne som et tørt land og lar henne dø av tørst.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
6Og hennes døtre på fastlandet skal drepes med sverd. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
14Derfor skal det bli uro blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Bet-Arbel på stridens dag: Moren ble knust sammen med barna sine.
10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
3Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
16Jeg vil også spre dem blant hedningene, som verken de eller fedrene deres har kjent. Jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg har gjort ende på dem.
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
15Sverdet er utenfor, og pest og hungersnød er innenfor. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
14Gi dem, Herre – hva vil du gi? Gi dem en livmor som ikke bærer fram, og tørre bryster.