Jeremia 15:8
Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.
Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.
Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.
Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen.
Deres enker ble flere for meg enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme ved middagstid mot mødrene til de unge menn. Jeg lot angst og redsel falle plutselig over dem.
Deres enker ble mange for meg, flere enn sanden ved havet. Jeg sender ødeleggeren over dem midt på dagen, over moren til de unge mennene. Jeg bringer plutselig nød og frykt over henne.
Deres enker har jeg gjort flere enn havets sand, og jeg har ført over dem, mot mødrene til de unge mennene, en røver ved middagstid. Jeg har latt ham falle plutselig over byen og bringe redsler.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har sendt en ødelegger mot dem, rettet mot mødrene til de unge mennene midt på dagen; jeg har latt ham falle over dem plutselig, og frykt har grepet byen.
Enkene deres er flere enn sanden ved havet. Midt på dagen sender jeg en ung kriger mot dem. Over moren lar jeg ham haste frem, byen skal være full av redsel.
Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker er for meg blitt tallrike, mer enn sanden ved havet. Jeg har sendt et ødeleggende angrep, midt på dagen, mot den unge mannens mor; jeg har latt det ramme dem brått og sendt redsler over helebyen.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker har blitt flere enn sanden ved havet. Jeg har sendt mot dem en ødelegger ved høylys dag. På en gang har jeg latt terror ramme dem.
Their widows have increased to Me more than the sand of the seas. I have brought against them a destroyer at noon, and I have caused anguish and terror to fall upon the city suddenly.
Enker har jeg gjort tallrike for dem, mer enn havets sand. Jeg har ført mot dem en inntrenger ved middagstid over sørgende mødre, og jeg har latt skrekk og redsler falle over dem plutselig.
Dets Enker ere flere for mig end Sand ved Havet; en ung Karl, en Ødelægger om Middagen, lader jeg komme til dem, over Moderen; jeg vil lade ham hasteligen overfalde hende, Staden (skal være fuld) af Forskrækkelser.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid; jeg har latt ham falle plutselig over dem og frykt over byen.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noon: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet; jeg har ført over dem en ødelegger mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: jeg har utløst angst og redsel over dem plutselig.
Enker hos meg er flere enn havets sand. Jeg fører mot dem en ung mann som plager dem midt på dagen. Jeg lar plutselig vredens byrder falle på dem.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
Jeg har latt enker være i antall mer enn havets sand: jeg har sendt mot dem, mot moren og de unge menn, en som ødelegger ved middagstid, som får smerte og frykt til å komme over henne plutselig.
I will make their wyddowes mo in nombre, then the sondes of the see. Vpon ye mothers of their children, I shal bringe a destroyer in the noone daye. Sodenly and vnawarres, shal I sende a feare vpon their cities.
Their widdowes are increased by mee aboue the sande of the sea: I haue brought vpon them, and against the assembly of the yong men a destroyer at noone day: I haue caused him to fal vpon them, and the citie suddenly, and speedily.
I haue made their widowes mo in number then the sandes of the sea, vpon the mothers of their children dyd I bryng a destroyer in the noone day: sodaynly and vnawares did I sende a feare vpon their cities.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused [him] to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Its widows have been more to Me than the sand of the seas, I brought in to them -- against the mother -- A young man -- a spoiler -- at noon. I caused to fall upon her suddenly, wrath and trouble.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
I have let their widows be increased in number more than the sand of the seas: I have sent against them, against the mother and the young men, one who makes waste in the heat of the day, causing pain and fears to come on her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Their widows will become in my sight more numerous than the grains of sand on the seashores. At noontime I will bring a destroyer against the mothers of their young men. I will cause anguish and terror to fall suddenly upon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
7Jeg vil kaste dem opp med kasteskovel ved landets porter; jeg vil gjøre dem barnløse, jeg vil ødelegge mitt folk, for de vender ikke om fra sine veier.
21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
24Da skal min vrede bli brennende, og jeg vil slå dere med sverd, så konene deres blir enker og barna deres faderløse.
11Derfor er jeg full av Herrens harme; jeg er trett av å holde den tilbake. Jeg vil øse den ut over barna i gatene og over forsamlingen av unge menn sammen; for både mann med hustru skal bli grepet, den gamle sammen med ham som har nådd sine dagers mål.
12Husene deres skal komme i andres hender, både åkrer og koner, for jeg rekker ut hånden mot dem som bor i landet, sier Herren.
11La dine farløse bli igjen, jeg skal holde dem i live; og la dine enker sette sin lit til meg.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
14Og jeg vil knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke synes synd på, ikke spare og ikke vise barmhjertighet, men gjøre ende på dem.
9Du sendte enker bort tomhendte, og du knuste de farløses armer.
20Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
17Jeg vil la trengsel komme over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som møkk.
16Jeg vil også spre dem blant hedningene, som verken de eller fedrene deres har kjent. Jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg har gjort ende på dem.
46For så sier Herren Gud: Jeg vil føre en skare mot dem og gi dem over til å bli rykket bort og plyndret.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
7Jeg vil gjøre til intet Judas og Jerusalems planer på dette stedet; jeg lar dem falle for sverdet foran sine fiender og ved hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres vil jeg gi til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg likevel gjøre dem barnløse, så det ikke blir en mann igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
25Det er en sammensvergelse blant landets profeter midt i det, lik en brølende løve som river rov; de har slukt sjeler, de har tatt gods og kostbare ting, de har gjort mange til enker i landet.
64Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres fikk ikke klage.
6De dreper enken og innflytteren og myrder den farløse.
7Hos deg har de vist ringeakt for far og mor; midt i deg har de handlet med undertrykkelse mot den fremmede; hos deg har de plaget den farløse og enken.
2for å skyve de trengende bort fra retten og frata mitt folks fattige deres rett, så enker blir deres bytte og de røver de farløse!
10De barmhjertige kvinnene kokte sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.
16Koggeret deres er som en åpen grav; de er alle mektige menn.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
16Deres barn skal bli knust for øynene på dem; husene deres skal plyndres, og konene deres skal voldtas.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over de unge mennene deres, og han skal ikke ha miskunn med deres farløse og enker; for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
6Jeg har utryddet folkene; deres tårn ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen går forbi; byene deres er ødelagt, så det ikke er et menneske igjen, ikke en eneste innbygger.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.
21For døden har steget inn gjennom vinduene våre, kommet inn i palassene våre, for å ta bort barna ute og de unge mennene fra gatene.
15Jeg har rettet sverdets spiss mot alle deres porter, for at hjertet deres skal smelte og fallene deres bli mange. Å! Det er gjort blankt, gjort klart for slakting.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
3Vi er foreldreløse, uten far; mødrene våre er som enker.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
14Derfor skal det bli uro blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Bet-Arbel på stridens dag: Moren ble knust sammen med barna sine.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
6Og hennes døtre på fastlandet skal drepes med sverd. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.