Salmenes bok 78:64

Norsk KJV Aug 2025

Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres fikk ikke klage.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 4:17 : 17 Budbæreren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall blant folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.
  • Job 27:15 : 15 De som blir igjen av ham, skal legges i døden; og enkene hans skal ikke gråte.
  • Esek 24:23 : 23 Hodeplaggene skal være på hodene deres og skoene på føttene. Dere skal ikke sørge eller gråte, men dere skal tæres bort på grunn av deres misgjerninger og klage til hverandre.
  • 1 Sam 4:11 : 11 Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
  • 1 Sam 2:33-34 : 33 Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder. 34 Dette skal være tegnet for deg på det som skal komme over dine to sønner, Hofni og Pinehas: På én og samme dag skal de begge dø.
  • 1 Sam 4:19-20 : 19 Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun fikk høre at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren hennes og mannen hennes var døde, bøyde hun seg og begynte å føde, for riene kom over henne. 20 Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto hos henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
  • 1 Sam 22:18-19 : 18 Da sa kongen til Doeg: Vend du deg og fall over prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efod. 19 Og Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og diebarn, og okser, esler og sauer, med sverdets egg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    62Han overgav også sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv.

    63Ilden fortærte de unge mennene deres, og jomfruene ble ikke gitt i ekteskap.

  • 21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.

  • 15De som blir igjen av ham, skal legges i døden; og enkene hans skal ikke gråte.

  • 73%

    8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

    9Grødeofferet og drikkofferet er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

  • 73%

    20Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

    21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.

  • 24Da skal min vrede bli brennende, og jeg vil slå dere med sverd, så konene deres blir enker og barna deres faderløse.

  • 72%

    8Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.

    9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • 65Da våknet Herren som av søvn, som en helt som roper i rusen av vin.

  • 6De dreper enken og innflytteren og myrder den farløse.

  • 16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se til dem. De hadde ingen respekt for prestene og sparte ikke de eldste.

  • 13Bind sekkestrie om dere og klag, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere! Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.

  • 9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.

  • 17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • 16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.

  • 3Deres blod har de øst ut som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.

  • 25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.

  • 4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.

  • 17Derfor skal Herren ikke glede seg over de unge mennene deres, og han skal ikke ha miskunn med deres farløse og enker; for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.

  • 10De blottla hennes nakenhet; de tok sønnene og døtrene hennes og drepte henne med sverd. Hun ble et eksempel blant kvinnene, for de fullbyrdet dommen over henne.

  • 17Da lot han kongen av kaldeerne komme over dem. Han slo i hjel de unge mennene deres med sverd inne i deres helligdom og viste ingen medlidenhet – verken med ung mann eller jomfru, gammel eller krokrygget. Han overga dem alle i hans hånd.

  • 11De voldtok kvinnene i Sion og jomfruene i byene i Juda.

  • 30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.

  • 16Deres barn skal bli knust for øynene på dem; husene deres skal plyndres, og konene deres skal voldtas.

  • 34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.

  • 9La hans barn bli farløse og hans kone en enke.

  • 68%

    6Både stor og liten skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, ikke skjære seg eller rake hodet for dem.

    7Ingen skal bryte brød for dem i sorg for å trøste dem over den døde, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for far eller mor.

  • 22De skal ikke ta til hustru en enke eller en fraskilt kvinne, men de skal ta jomfruer av Israels hus, eller en enke som tidligere var gift med en prest.

  • 14De er døde, de skal ikke leve; de er avdøde, de skal ikke stå opp. Derfor har du hjemsøkt og utryddet dem og latt minnet om dem gå til grunne.

  • 27Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen omkommet!

  • 19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Prestene mine og mine eldste utåndet i byen mens de lette etter mat for å holde livet oppe.

  • 6Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.

  • 9Du sendte enker bort tomhendte, og du knuste de farløses armer.

  • 12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 10Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres jorder til dem som skal arve dem. For hver og en, fra den minste til den største, er grepet av grådighet; fra profet til prest handler alle falskt.

  • 4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.

  • 19Og Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og diebarn, og okser, esler og sauer, med sverdets egg.

  • 7Se, de tapre roper ute; fredens sendebud gråter bittert.

  • 17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.

  • 7Alle er hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen blant dem som roper til meg.

  • 3Vi er foreldreløse, uten far; mødrene våre er som enker.

  • 11Volden har reist seg til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen, verken av deres mengde eller av deres folk; og det skal heller ikke bli klage over dem.

  • 17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter, kall på klagekvinnene så de kan komme; send bud etter kyndige kvinner, så de kan komme.

  • 14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.

  • 11Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.

  • 31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.