2 Krønikebok 36:17

Norsk KJV Aug 2025

Da lot han kongen av kaldeerne komme over dem. Han slo i hjel de unge mennene deres med sverd inne i deres helligdom og viste ingen medlidenhet – verken med ung mann eller jomfru, gammel eller krokrygget. Han overga dem alle i hans hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i deres helligdom; han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alt overga han i hans hånd.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da førte han mot dem kongen av kaldeerne, og han drepte deres unge menn med sverd i deres helligdom. Han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller svært gammel; alt overgav han i hans hånd.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da førte han kaldeernes konge over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus. Han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alle ga han i hans hånd.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da lot han kaldreerkongen komme opp mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte verken unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Gud overga dem alle i hans hånd.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Derfor førte han over dem Kaldeernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus. Han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller skrøpelig; alle gav han i hans hånd.

  • Norsk King James

    Derfor brakte han over dem kaldeernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medlidenhet med verken ung mann, jomfru, gammel mann, eller han som var gammel; han gav dem alle i hans hånd.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så førte han kaldéernes konge mot dem, og han drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus og sparte verken unge menn eller jomfruer, gamle eller skrøpelige; alle ble gitt i hans hender.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så sendte han kaldéernes konge mot dem, som drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus, og han viste ingen nåde mot ung mann eller ung kvinne, gammel mann eller gråhåret. Alt ga han i hans hånd.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Derfor brakte han over dem den chaldiske konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han viste ingen nåde verken den unge eller den gamle, eller den svake – alle ble gitt ham i sin makt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han sendte mot dem Kaldeernes konge, som slo deres unge menn med sverdet i deres hellige tempel, og han viste ingen medlidenhet, verken med unge eller jomfruer, gamle eller avfeldige. Alt ble overgitt i hans hånd.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So He brought up against them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in their sanctuary and showed no mercy to young men, young women, the elderly, or the infirm; God delivered them all into his hand.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Denne drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus. Han hadde ingen medlidenhet med hverken ung mann, jomfru, gammel eller skrøpelig. Gud overgav dem alle i hans hånd.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han førte Chaldæernes Konge op over dem, og han ihjelslog deres unge (Karle) med Sværd udi deres Helligdommes Huus og sparede hverken unge (Karle) eller Jomfruer, Gamle eller Udlevede; han gav dem alle i hans Haand.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldees, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or maiden, old man, or him that stooped for age: he gave them all into his hand.

  • KJV 1769 norsk

    Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han viste ingen nåde, verken mot unge menn eller unge kvinner, gamle eller skrøpelige. Alle ga han i hans hånd.

  • KJV1611 – Modern English

    Therefore, he brought upon them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion on young man or young woman, old man, or aged; he gave them all into his hand.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; han gav dem alle i hans hånd.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han lot kaldeerkongen komme mot dem, som drepte deres beste menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse verken med unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Alt gav Han i hans hånd.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så sendte han mot dem babylonernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og han viste ingen barmhjertighet mot hverken ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; Gud gav dem alle i hans hender.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldeans, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or virgin, old man or hoary-headed: he gave them all into his hand.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldees, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or maiden, old man, or him that stooped for age: he gave them all into his hand.

  • Coverdale Bible (1535)

    For he broughte the kynge of the Caldees vpon them, and caused for to slaye all their yonge men with the swerde in the house of their Sanctuary, and spared nether yonge ma ner virgin, nether aged ner graudfather, but gaue them all in to his hande.

  • Geneva Bible (1560)

    For he brought vpon them the King of the Caldeans, who slewe their yong men with the sworde in the house of their Sanctuarie, and spared neither yong man, nor virgin, ancient, nor aged. God gaue all into his hande,

  • Bishops' Bible (1568)

    And so he brought vpon them the king of Chaldee, which slue their young men with the sword in their holy temple, and spared neither young man, mayden, old man, nor him that stowped for age: He gaue them all into his hande.

  • Authorized King James Version (1611)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldees, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or maiden, old man, or him that stooped for age: he gave [them] all into his hand.

  • Webster's Bible (1833)

    Therefore he brought on them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion on young man or virgin, old man or gray-headed: he gave them all into his hand.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And He causeth to go up against them the king of the Chaldeans, and he slayeth their chosen ones by the sword in the house of their sanctuary, and hath had no pity on young man and virgin, old man and very aged -- the whole He hath given into his hand.

  • American Standard Version (1901)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldeans, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or virgin, old man or hoary-headed: he gave them all into his hand.

  • American Standard Version (1901)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldeans, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or virgin, old man or hoary-headed: he gave them all into his hand.

  • Bible in Basic English (1941)

    So he sent against them the king of the Chaldaeans, who put their young men to death with the sword in the house of their holy place, and had no pity for any, young man or virgin, old man or white-haired: God gave them all into his hands.

  • World English Bible (2000)

    Therefore he brought on them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion on young man or virgin, old man or gray-headed: he gave them all into his hand.

  • NET Bible® (New English Translation)

    He brought against them the king of the Babylonians, who slaughtered their young men in their temple. He did not spare young men or women, or even the old and aging. God handed everyone over to him.

Henviste vers

  • Sal 74:20 : 20 Ha akt på pakten, for jordens mørke steder er fulle av voldens tilholdssteder.
  • Esra 9:7 : 7 Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.
  • Sal 79:2-3 : 2 Likene av dine tjenere har de gitt som føde til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til jordens dyr. 3 Deres blod har de øst ut som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.
  • Jer 15:8-9 : 8 Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen. 9 Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
  • Jer 18:21 : 21 Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
  • Jer 32:42 : 42 For så sier HERREN: Likesom jeg har latt all denne store ulykken komme over dette folket, slik vil jeg la dem få alt det gode jeg har lovet dem.
  • Jer 39:1-9 : 1 I det niende året til Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de beleiret byen. 2 Og i det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble byens mur brutt, og byen ble tatt. 3 Da kom alle stormennene til Babylons konge inn og satte seg i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergal-Sareser, Rabmag, sammen med alle de øvrige stormennene til Babylons konge. 4 Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, veien ved kongens hage, gjennom porten mellom de to murene. Han dro av sted på veien mot Jordandalen. 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, til Ribla i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham. 6 Der lot Babylons konge sønnene til Sidkia bli drept i Ribla for øynene hans; også alle Judas stormenn lot Babylons konge drepe. 7 Han stakk også ut Sidkias øyne og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 8 Kaldeerne brente kongens palass og folks hus ned og rev ned Jerusalems murer. 9 Nebusaradan, vaktkommandanten, førte så bort til Babylon som fanger resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde falt fra og gått over til ham, sammen med resten av folket som var igjen. 10 Men Nebusaradan, vaktkommandanten, lot noen av de fattige i folket, som ikke eide noe, bli igjen i landet Juda og ga dem vinmarker og åkrer på den tiden. 11 Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, Nebusaradan, vaktkommandanten, ordre angående Jeremia og sa: 12 Ta ham, sørg for at han blir godt behandlet, og gjør ham ikke noe vondt; gjør med ham slik han selv sier til deg. 13 Da sendte Nebusaradan, vaktkommandanten, og Nebusjasban, Rabsaris, og Nergal-Sareser, Rabmag, og alle Babylons konges stormenn, 14 og de sendte bud og hentet Jeremia fra forgården ved vakthuset og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket. 15 Mens Jeremia var sperret inne i forgården ved vakthuset, kom Herrens ord til ham og sa: 16 Gå og tal til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til det gode; den dagen skal du få se det. 17 Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for. 18 Ja, jeg vil sannelig redde deg; du skal ikke falle for sverdet, men du skal berge livet ditt som et bytte, for du har satt din lit til meg, sier Herren.
  • Jer 40:3 : 3 Nå har Herren latt det skje og gjort som han sa, fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst. Derfor er dette kommet over dere.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter alt det Jojakim hadde gjort. 3 Det var fordi Herren var vred over Jerusalem og Juda og ville støte dem bort fra sitt ansikt, at Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge. 4 I det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen i Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den. 5 Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, var hungersnøden hard i byen, så det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da ble bymuren brutt gjennom, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Kaldeerne lå rundt byen, og de tok veien mot sletten. 8 Men kaldeerhæren satte etter kongen og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko; hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 De grep da kongen og førte ham opp til Babylons konge i Ribla i landet Hamat, og der holdt han dom over ham. 10 I Ribla lot Babylons konge drepe Sidkias sønner for øynene på ham; også alle fyrstene i Juda lot han drepe. 11 Så stakk han ut øynene på Sidkia. Babylons konge satte ham i lenker, førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, den tiende dagen i måneden, i det nittende året til Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom Nebusaradan, øversten for livvakten, som sto i tjeneste hos Babylons konge, inn i Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens palass; alle husene i Jerusalem, også stormennenes hus, brente han ned. 14 Og hele kaldeerhæren som var sammen med øversten for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring. 15 Deretter førte Nebusaradan, øversten for livvakten, bort som fanger noen av de fattige i folket, resten av dem som var blitt igjen i byen, og avhopperne som hadde gått over til Babylons konge, samt resten av folkemengden. 16 Men Nebusaradan, øversten for livvakten, lot noen av de fattige i landet bli igjen som vinbønder og jordbrukere. 17 Også bronsesøylene som var i Herrens hus, vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og de førte all bronsen av dem til Babylon. 18 De tok også kjelene, skuffene, vikesaksene, skålene, skjeene og alle bronsekarene som de brukte i tjenesten. 19 Fatene, ildpannene, skålene, kjelene, lysestakene, skjeene og begerene – alt som var av gull og alt som var av sølv – tok øversten for livvakten med seg. 20 De to søylene, havet og de tolv bronseoksene som var under vognene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene var så mye at den ikke kunne veies. 21 Når det gjaldt søylene, var høyden på én søyle atten alen; en målesnor på tolv alen nådde rundt den; tykkelsen var fire fingerbredder, og den var hul. 22 På den var det et kapitell av bronse; høyden på ett kapitell var fem alen, med flettverk og granatepler rundt om på kapitellet, alt av bronse. Den andre søylen og granateplene var lik disse. 23 Det var nittiseks granatepler på hver side; i alt var det hundre granatepler rundt om på flettverket. 24 Øversten for livvakten tok Seraja, ypperstepresten, og Sefanja, andrepresten, og de tre dørvokterne. 25 Han tok også ut av byen en eunukk som hadde tilsyn med krigerne, og sju menn av dem som hørte til kongens krets og som ble funnet i byen, dessuten hærens øverste skriver, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet midt i byen. 26 Nebusaradan, øversten for livvakten, tok dem og førte dem til Babylons konge i Ribla. 27 Babylons konge lot dem henrette i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført i eksil fra sitt eget land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i eksil: i det sjuende året tre tusen og tjuetre jøder. 29 I det attende året til Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer. 30 I det treogtyvende året til Nebukadnesar førte Nebusaradan, øversten for livvakten, bort av jødene sju hundre og førtifem personer; alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, Judas konge, i den tolvte måneden, den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, Babylons konge, i det første året av sin regjeringstid Jojakin, Judas konge, til nåde og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han fikk legge av fangedrakten, og han spiste stadig ved kongens bord alle dagene han levde. 34 Han fikk også sin faste kost fra Babylons konge, en daglig porsjon, alle dager til den dagen han døde.
  • Klag 2:20-22 : 20 Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? 21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk. 22 Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
  • Esek 9:5-7 : 5 Og til de andre sa han så jeg hørte det: Følg etter ham gjennom byen og slå ned. Spar ikke, og vis ingen medlidenhet. 6 Drep uten skånsel gamle og unge, både jomfruer, små barn og kvinner. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom. Da begynte de med de eldste som sto foran huset. 7 Og han sa til dem: Vanhellig huset, og fyll forgårdene med de drepte. Gå ut! Og de gikk ut og drepte i byen.
  • Dan 9:14 : 14 Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
  • Luk 13:1-2 : 1 På den tiden var det noen til stede som fortalte ham om galileerne, hvis blod Pilatus hadde blandet med ofrene deres. 2 Og Jesus svarte dem: Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle de andre galileerne, fordi de måtte lide slikt?
  • 3 Mos 26:14-46 : 14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene, 15 og hvis dere forakter mine forskrifter, og hvis deres sjel avskyr mine dommer, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt, 16 da vil også jeg gjøre dette mot dere: Jeg setter over dere skrekk, tæring og brennende feber, som skal tære på øynene og gjøre hjertet motløst. Dere skal så deres sæd til ingen nytte, for fiendene deres skal spise den. 17 Jeg vil vende mitt ansikt imot dere, og dere skal falle for fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen jager dere. 18 Og hvis dere for alt dette ennå ikke vil høre på meg, vil jeg tukte dere sju ganger hardere for syndene deres. 19 Jeg vil bryte stoltheten over deres styrke. Himmelen over dere vil jeg gjøre som jern, og jorden under dere som bronse. 20 Kraften deres skal brukes til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. 21 Hvis dere stadig går meg imot og ikke vil høre på meg, skal jeg sende over dere sju ganger flere plager etter deres synder. 22 Jeg skal også sende ville dyr inn blant dere. De skal ta fra dere barna, ødelegge buskapen og gjøre dere fåtallige, og veiene deres skal bli øde. 23 Og hvis dere ikke lar dere refs av meg ved dette, men fortsetter å gå meg imot, 24 da skal også jeg gå dere imot og slå dere sju ganger for syndene deres. 25 Jeg skal la sverdet komme over dere for å hevne paktsbruddet. Når dere samler dere i byene deres, skal jeg sende pest blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter brødstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn. De skal gi brødet tilbake til dere etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Og hvis dere for alt dette ikke vil høre på meg, men går meg imot, 28 da vil også jeg gå dere imot i vrede. Ja, jeg vil selv tukte dere sju ganger for syndene deres. 29 Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise. 30 Jeg vil ødelegge offerhøydene deres, hugge ned avgudsbildene deres og kaste likene deres oppå deres livløse avguder. Min sjel skal avsky dere. 31 Jeg vil legge byene deres øde og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger kjenne den behagelige duften av offerne deres. 32 Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det. 33 Jeg vil spre dere blant folkene og trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner. 34 Da skal landet få nyte sine sabbater så lenge det ligger øde og dere er i fiendenes land. Da skal landet hvile og nyte sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke fikk hvile på deres sabbater mens dere bodde der. 36 Over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende motløshet inn i hjertet i fiendenes land. Lyden av et blad som blafrer, skal jage dem. De skal flykte som når man flykter for sverd, og de skal falle uten at noen jager dem. 37 De skal falle over hverandre som for sverd, uten at noen jager dem. Dere skal ikke kunne stå dere mot fiendene deres. 38 Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendenes land skal sluke dere. 39 De som blir igjen av dere, skal tæres bort for sin skyld i fiendenes land. Også for fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem. 40 Men hvis de bekjenner sin skyld og sine fedres skyld, deres troløshet som de var troløse med mot meg, og at de også gikk meg imot, 41 og at også jeg gikk dem imot og førte dem inn i fiendenes land, da, hvis de uomskårne hjertene deres blir ydmyket og de tar straffen for sin skyld på seg, 42 da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak, og også min pakt med Abraham vil jeg huske. Og jeg vil huske landet. 43 Landet skal være forlatt av dem og få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem. De skal ta sin skylds straff på seg, fordi de foraktet mine dommer og fordi deres sjel avskydde mine forskrifter. 44 Men selv da, når de er i fiendenes land, vil jeg ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud. 45 Men for deres skyld vil jeg huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for at jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet ved Moses.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men om du ikke vil høre på Herren din Guds røst og ikke passer på å gjøre alle hans bud og forskrifter som jeg i dag befaler deg, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal kurven din og deigtrauet ditt være. 18 Forbannet skal frukten av ditt morsliv være, og frukten av din jord, tilveksten blant storfeet ditt og hjordene av småfeet ditt. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, uro og refs i alt du tar deg fore, til du blir ødelagt og går fort til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, ved at du har forlatt meg. 21 Herren skal la pesten holde seg til deg, til han har utryddet deg fra landet som du går inn i for å ta i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med sverdet, med uttørking og med meldugg; de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som kobber, og jorden under deg skal være som jern. 24 Herren skal gjøre landets regn til støv og sandstøv; fra himmelen skal det falle over deg til du blir ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slagen for dine fiender; du skal gå ut mot dem på én vei og flykte foran dem på sju veier, og du skal bli drevet bort til alle jordens riker. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren vil slå deg med Egypts byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet for. 28 Herren skal slå deg med villskap, blindhet og forvirring i hjertet. 29 Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene. 31 Oksen din skal bli slaktet for øynene dine, men du skal ikke få spise av den. Eselet ditt skal bli røvet bort rett for øynene dine og ikke bli gitt tilbake til deg. Sauene dine skal bli gitt til fiendene dine, og ingen skal redde dem. 32 Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk; øynene dine skal se etter dem og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i din hånd. 33 Frukten av landet ditt og alt ditt arbeid skal et folk som du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare bli undertrykt og knust alltid. 34 Du skal bli fra vettet av det synet øynene dine må se. 35 Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen. 36 Herren skal føre deg og kongen du setter over deg, til et folk som verken du eller fedrene dine har kjent, og der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og et spottord blant alle de folk Herren fører deg til. 38 Du skal bære mye såkorn ut på marken, men samle lite inn, for gresshoppen skal fortære det. 39 Du skal plante vingårder og stelle dem, men verken drikke vinen eller høste druene, for mark skal ete dem. 40 Du skal ha oliventrær over hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen, for oliventreet skal felle frukten sin. 41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke få glede av dem, for de skal gå i fangenskap. 42 Alle trærne dine og landets frukt skal gresshoppen ete. 43 Innflytteren som bor hos deg, skal stige svært høyt over deg, og du skal synke meget lavt ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham; han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og ikke holdt hans bud og forskrifter som han befalte deg. 46 De skal være til tegn og under over deg og din ætt for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets fryd, i overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender, som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre et folk mot deg langt borte fra, fra jordens ende, like raskt som ørnen flyr – et folk hvis språk du ikke forstår, 50 et folk med et hardt ansikt, som ikke tar hensyn til den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 De skal ete avkommet av buskapen din og frukten av landet ditt til du er ødelagt; de skal ikke la deg bli igjen korn, vin eller olje, eller tilveksten blant storfeet ditt eller småfeet ditt, til de har gjort ende på deg. 52 De skal beleire deg innenfor alle dine porter, til de høye og befestede murene du stolte på, faller i hele landet ditt. De skal beleire deg innenfor alle dine porter i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 I beleiringen og trengselen som dine fiender legger på deg, skal du spise frukten av ditt eget morsliv – kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg. 54 Den ømmeste og mest forfinede mannen blant dere skal se med onde øyne på sin bror, på hustruen i sin favn og på resten av barna sine som han har igjen, 55 så han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han spiser, fordi han ikke har noe igjen i beleiringen og trengselen som fiendene dine presser deg med i alle dine porter. 56 Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes, 57 og mot barnet hun føder, det som kommer ut mellom hennes ben, og mot de barna hun får. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem under beleiringen og trengselen som fienden din presser deg med i dine porter. 58 Hvis du ikke passer på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren slå deg og din ætt med store og langvarige plager, med alvorlige og langvarige sykdommer. 60 Han skal også føre over deg alle de sykdommene i Egypt som du var redd for, og de skal holde seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, dem skal Herren føre over deg, til du blir ødelagt. 62 Dere skal bli få i tallet, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi dere ikke ville høre på Herren din Guds røst. 63 Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder som verken du eller fedrene dine har kjent – av tre og stein. 65 Og blant disse folkene skal du ikke finne ro, og fotsålen din skal ikke ha hvile. Herren skal gi deg der et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en angstfull sjel. 66 Ditt liv skal henge i en tråd foran deg; du skal frykte dag og natt og ikke være sikker på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien som jeg sa deg at du aldri mer skulle se. Der skal dere bli solgt til fiendene deres som treller og trellkvinner, men det er ingen som vil kjøpe.
  • 5 Mos 29:18-28 : 18 for at det ikke skal finnes hos dere noen mann eller kvinne, slekt eller stamme som i dag vender hjertet bort fra Herren vår Gud for å gå og tjene disse folkenes guder; for at det ikke skal finnes hos dere en rot som bærer gift og malurt, 19 og at det ikke skal hende at noen, når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner seg i sitt hjerte og sier: «Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt hjertes egenrådighet» – for å legge drukkenskap til tørst. 20 Herren vil ikke skåne ham, men Herrens vrede og nidkjærhet skal da flamme mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal ramme ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen. 21 Herren skal skille ham ut til ulykke blant alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten, slik de er skrevet i denne lovboken. 22 Da skal den slekten som kommer etter dere, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et land langt borte, si, når de ser plagene i dette landet og sykdommene Herren har lagt på det: 23 at hele landet er svovel og salt og brann; det blir ikke sådd der og det bærer ikke, og intet gress vokser der – som omstyrtelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme. 24 Ja, alle folkeslag skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva betyr gløden i denne store vreden? 25 Da skal en svare: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt, 26 og fordi de gikk og tjente andre guder og tilba dem – guder de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem. 27 Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, 28 og Herren rykket dem opp av landet i vrede og harme og stor indignasjon og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
  • 5 Mos 30:18 : 18 da erklærer jeg for deg i dag at du sannelig skal gå til grunne; du skal ikke få forlenget dine dager i landet som du går over Jordan for å gå inn i og ta i eie.
  • 5 Mos 31:16-18 : 16 HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem. 17 Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss? 18 Men jeg vil sannelig skjule mitt ansikt den dagen, for alt det onde de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.
  • 5 Mos 32:15-28 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket – du ble fet, tykk og stinn. Da forlot han Gud som hadde gjort ham, og han holdt liten akt på Klippen, hans frelse. 16 De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye guder som nylig dukket opp, som fedrene deres ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg. 19 Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser. 20 Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap. 21 De har vakt min nidkjærhet med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomme avguder. Derfor vil jeg vekke deres sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med et uforstandig folk. 22 For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller. 23 Jeg vil hope ulykker over dem; jeg vil tømme mine piler på dem. 24 De skal fortæres av hunger og oppspises av brennende hete og bitter ødeleggelse. Jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften fra slangene som kryper i støvet. 25 Sverdet utenfor og skrekken innenfor skal ødelegge både ung mann og jomfru, også barnet ved brystet og den gråhårede mann. 26 Jeg sa: Jeg vil spre dem til alle kanter, jeg vil få minnet om dem til å forsvinne blant menneskene, 27 hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at motstanderne deres skulle misforstå og si: Vår hånd er sterk, og Herren har ikke gjort alt dette. 28 For de er et folk uten råd; det er ingen forstand i dem.
  • 2 Kong 24:2-3 : 2 Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, flokker av arameere, flokker av moabitter og flokker av ammonitter; han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, slik Herren hadde talt gjennom sine tjenere, profetene. 3 Ja, på Herrens befaling kom dette over Juda, for å drive dem bort fra hans ansikt, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort,
  • 2 Kong 25:1-9 : 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom mot Jerusalem med hele sin hær. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den. 2 Byen var beleiret helt til kong Sidkias ellevte år. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungeren sterk i byen, og det fantes ikke brød for landets folk. 4 Da ble byen brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage (for kaldeerne lå rundt byen), og kongen drog veien mot sletten. 5 Men kaldeerhæren satte etter kongen og tok ham igjen på Jerikosletten, og hele hans hær ble spredt fra ham. 6 De grep kongen og førte ham opp til Babylons konge, til Ribla, og de holdt rett og avsa dom over ham. 7 De drepte Sidkias sønner for hans øyne, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker av bronse og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, det vil si i Nebukadnesar, Babylons konges, nittende regjeringsår, kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongens tjener, til Jerusalem. 9 Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem; alle stormennenes hus brente han opp med ild. 10 Og hele kaldeerhæren som var med sjefen for livvakten, brøt ned Jerusalems murer rundt omkring. 11 Resten av folket som var igjen i byen, og desertørene som hadde gått over til Babylons konge, og resten av hopen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort. 12 Men sjefen for livvakten lot noen av landets fattige bli igjen som vingårdsmenn og bønder. 13 Bronsesøylene som stod i Herrens hus, vognene og støpehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og de førte bronsen fra dem til Babylon. 14 Og grytene, spadene, lysesaksene, skjeene og alle bronsekarene som de brukte ved tjenesten, tok de med seg. 15 Fyrfatene og skålene, alt som var av gull, tok sjefen for livvakten i gull, og alt som var av sølv, tok han i sølv. 16 De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde laget for Herrens hus—bronsen i alle disse gjenstandene var uten mål, den kunne ikke veies. 17 Høyden på den ene søylen var atten alen, og kapitellen på den var av bronse; høyden på kapitellen var tre alen. Rundt kapitellen var det flettverk og granatepler, alt av bronse. Den andre søylen hadde det samme, med flettverk. 18 Sjefen for livvakten tok Seraja, øverstepresten, og Sefanja, nestpresten, og de tre dørvokterne. 19 Og fra byen tok han en embedsmann som var satt over krigsmennene, og fem menn av dem som var i kongens nærhet og ble funnet i byen, og hærens øverste skriver, han som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok disse og førte dem til Babylons konge i Ribla. 21 Babylons konge slo dem og lot dem bli drept i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 22 Over folket som ble igjen i Juda-landet, dem Nebukadnesar, Babylons konge, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som stattholder. 23 Da alle hærførerne med sine menn hørte at Babylons konge hadde satt Gedalja til stattholder, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en maakatitt, de og mennene deres. 24 Gedalja sverget en ed til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel. 25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti menn med ham. De slo Gedalja så han døde, og også jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Da brøt hele folket, både små og store, og hærførerne opp og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne. 27 I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, Judas konge, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, Babylons konge, i sitt første regjeringsår hodet til Jojakin, Judas konge, og tok ham ut av fengselet. 28 Han talte vennlig til ham og satte hans stol høyere enn stolene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 29 Han fikk skiftet ut fangeklærne, og han spiste stadig ved kongens bord alle sine dager. 30 Og hans underhold var et stadig underhold som kongen gav ham, en daglig rasjon for hver dag, alle hans levedager.
  • 2 Krøn 24:21 : 21 Men de sammensverget seg mot ham og steinet ham etter kongens befaling i forgården til HERRENS hus.
  • 2 Krøn 33:11 : 11 Da lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem. De grep Manasse med kroker, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og kongens skatter og hans fyrsters skatter – alt dette førte han til Babel.

    19Han brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, brente alle palassene der med ild og ødela alle de kostelige gjenstandene.

    20Dem som hadde sluppet unna sverdet, førte han bort til Babel; der var de tjenere for ham og hans sønner til perserriket kom til makten.

  • 16Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning.

  • 7Nebukadnesar førte også noen av karene fra Herrens hus til Babel og satte dem inn i sitt tempel i Babel.

  • 21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.

  • 18Med buene sine skal de felle de unge mennene; de vil ikke ha medynk med livsfrukten, og øynene deres skal ikke skåne barn.

  • 30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.

  • 12Men da fedrene våre vakte himmelens Guds vrede, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.

  • 21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.

  • 8Kaldeerne brente kongens palass og folks hus ned og rev ned Jerusalems murer.

  • 74%

    3Mot ham som spenner buen, la bueskytteren spenne sin bue, og mot den som tar på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd fullstendig hele hennes hær.

    4Slik skal de falne falle i kaldeernes land, og gjennomborede på hennes gater.

  • 74%

    6Drep uten skånsel gamle og unge, både jomfruer, små barn og kvinner. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom. Da begynte de med de eldste som sto foran huset.

    7Og han sa til dem: Vanhellig huset, og fyll forgårdene med de drepte. Gå ut! Og de gikk ut og drepte i byen.

  • 16Deres barn skal bli knust for øynene på dem; husene deres skal plyndres, og konene deres skal voldtas.

  • 36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:

  • 7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.

  • 73%

    28Derfor sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal innta den.

    29Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme og sette denne byen i brann og brenne den ned, sammen med husene der de på takene har brent røkelse for Baal og øst ut drikkoffer for andre guder for å vekke min vrede.

  • 26Jeg vil gi dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Men siden skal landet igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.

  • 6For se, jeg reiser opp kaldeerne, et bittert og hissig folk, som farer gjennom landets bredder for å ta i eie boliger som ikke er deres.

  • 22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.

  • 2Herren ga Jojakim, kongen av Juda, i hans hånd, sammen med en del av karene fra Guds hus; dem førte han til landet Sinear, til sin guds hus, og han brakte karene inn i skattkammeret i sin guds hus.

  • 27Babylons konge lot dem henrette i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført i eksil fra sitt eget land.

  • 72%

    13Han brente Herrens hus og kongens palass; alle husene i Jerusalem, også stormennenes hus, brente han ned.

    14Og hele kaldeerhæren som var sammen med øversten for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring.

  • 26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.

  • 6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.

  • 12Når sytti år er fullført, vil jeg straffe Babylons konge og det folket, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land. Jeg vil gjøre det til evige ødemarker.

  • 8Men det folket og det riket som ikke vil tjene denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ikke vil legge nakken under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverd, sult og pest, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.

  • 5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det blir bare til at husene fylles med likene av mennesker som jeg har slått i min vrede og harme, fordi jeg for all deres ondskaps skyld har skjult mitt ansikt for denne byen.

  • 10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.

  • 6Der lot Babylons konge sønnene til Sidkia bli drept i Ribla for øynene hans; også alle Judas stormenn lot Babylons konge drepe.

  • 14Dessuten brøt alle øversteprestene og folket grovt med Herren; de fulgte alle hedningenes avskyeligheter og gjorde urent Herrens hus, som han hadde innviet i Jerusalem.

  • 12Si nå til det opprørske huset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si til dem: Se, Babylons konge kom til Jerusalem, tok dens konge og fyrster og førte dem med seg til Babylon.

  • 7Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?

  • 2Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, flokker av arameere, flokker av moabitter og flokker av ammonitter; han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, slik Herren hadde talt gjennom sine tjenere, profetene.

  • 72%

    20jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

    21Og Sidkia, kongen i Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere.

  • 17De dro opp mot Juda, trengte inn i landet og førte bort alt som ble funnet i kongens hus, også sønnene og konene hans, så han ikke hadde noen sønn igjen, bortsett fra Joahas, den yngste av sønnene hans.

  • 23Alle dine koner og dine barn skal de føre ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal bli årsak til at denne byen blir brent ned.

  • 8Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen og ta den og brenne den med ild.

  • 9se, jeg sender bud etter alle slektene i nord, sier Herren, og etter Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener. Jeg lar dem komme mot dette landet og dets innbyggere og mot alle folkene rundt omkring. Jeg skal fullstendig ødelegge dem og gjøre dem til en gru, til noe man plystrer hånlig over, og til evige ødemarker.

  • 3Det var fordi Herren var vred over Jerusalem og Juda og ville støte dem bort fra sitt ansikt, at Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.

  • 9Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem; alle stormennenes hus brente han opp med ild.

  • 2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.