Jesaja 64:11
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovsang deg, er brent med ild, og alt det vi elsket, er lagt i grus.
Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
For these things, will you restrain yourself, LORD? Will you remain silent and afflict us so severely?
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Herre! vil du holde dig rolig ved disse Ting? vil du tie og fortrykke os saa saare?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
Our holy and beautiful house, where our fathers praised you, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Oure holy house which is oure bewty, where oure fathers praysed the, is brent vp, yee all oure comodities and pleasures are waysted awaye.
The House of our Sanctuarie & of our glorie, where our fathers praysed thee, is burnt vp with fire and all our pleasant things are wasted.
Our holy house whiche is our beautie where our fathers praysed thee, is brent vp: yea, all our commodities and pleasures are wasted away.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, Where praise Thee did our fathers, Hath become burnt with fire, And all our desirable things have become a waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
In view of all this, will you still do nothing, O Lord? will you keep quiet, and go on increasing our punishment?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy temple, our pride and joy, the place where our ancestors praised you, has been burned with fire; all our prized possessions have been destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
12Vil du holde deg tilbake for dette, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt rammet?
19Han brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, brente alle palassene der med ild og ødela alle de kostelige gjenstandene.
6Men nå bryter de på én gang ned utskjæringene med økser og hammere.
7De har kastet ild inn i din helligdom; de har vanhelliget den ved å kaste boligen for ditt navn til jorden.
8De sa i sitt hjerte: La oss tilintetgjøre dem alle! De har brent opp alle Guds møtesteder i landet.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.
6Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
13Han brente Herrens hus og kongens palass; alle husene i Jerusalem, også stormennenes hus, brente han ned.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
51Vi er vanæret, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i helligdommene i Herrens hus.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
14For Israel har glemt sin skaper og bygger templer, og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, og den skal fortære palassene i dem.
9Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem; alle stormennenes hus brente han opp med ild.
18Ditt hellige folk har bare hatt din arv en liten stund; våre motstandere har trampet ned din helligdom.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
1Å Gud, hedningene har trengt inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel; de har lagt Jerusalem i ruinhauger.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
26Jeg så – se, den fruktbare mark var blitt en ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, ved hans brennende vrede.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
8Kaldeerne brente kongens palass og folks hus ned og rev ned Jerusalems murer.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
3Venn dine skritt mot de varige ødeleggelsene, alt det fienden har gjort ondt i helligdommen.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
7De har også stengt dørene til forhallen, slokket lampene og verken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
1Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
2Vår arv er gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
31Jeg vil legge byene deres øde og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger kjenne den behagelige duften av offerne deres.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.