Klagesangene 4:1
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
Å, hvordan gullet er blitt dunkelt, det rene gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ved hvert gatehjørne.
Hvordan er gullet blitt dunkelt, det fineste gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ut på alle gatehjørner.
Å, at gullet er blitt matt, det fineste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd utover på hvert gatehjørne.
Hvordan har gullet blitt falmet? Det rene gull har mistet sin glans. De hellige steinene, som en gang ble æret, ligger forlatt på hvert hjørne av gaten.
Hvordan er gullet blitt matt, hvordan er det beste gullet forandret! Helligdommens steiner er kastet ut på gatens topp.
Hvordan er guldet blitt matt! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Helligdommens steiner er blitt strødd ut i hver eneste gate.
Hvordan er gullet blitt så mørkt, det kostbare gullet så forandret? Helligdommens steiner ligger strødd på alle gatene.
Hvordan ble gull så nedverdiget, og det edle gull så forandret? De hellige steiner ligger kastet ut på alle gatehjørner.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
Hvordan har gull blitt dystert! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Sanctuariets steiner er utøst over hver eneste gate.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
Hvordan er gullet blitt matt, det rene gull forandret! De hellige steiner er strødd ut over alle gatehjørner.
How the gold has grown dim, the fine gold has changed! The holy stones lie scattered at the head of every street.
Hvordan er gullet blitt mørkt! Det fine gullet har mistet sin glans. Hellige steiner ligger strødd ved hvert gatehjørne.
Hvorledes er Guldet blevet (saa) fordunklet, det gode (kostelige) Guld (saa) forandret? Helligdommens Stene ere kastede foran paa alle Gader.
How is the gold become dim! how is the most fine gold changed! the stones of the sanctuary are poured out in the top of every street.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd utover på alle gatehjørner.
How has the gold become dim! How is the finest gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the top of every street.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det reneste gull forandret! Helligdommens steiner er spredt ved hvert gatehjørne.
Hvor er gullet blitt matt, den beste, den rene gull er forandret? Steinene i helligdommen er strødd ut ved hvert hjørne.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det reneste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd ut ved hvert gatehjørne.
Hvordan har gullet blitt mørkt! Hvordan er det beste gullet blitt forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
O how is the golde become so dymme? How is the goodly coloure of it so sore chaunged? and the stones of ye Sanctuary thus scatred in the corner of euery strete?
How is the golde become so dimme? the most fine golde is changed, and the stones of the Sanctuarie are scattered in the corner of euery streete.
O howe is the golde become so dimme? howe is the most fine golde so sore chaunged? and the stones of the sanctuarie thus scattered in the corner of euery streete?
¶ How is the gold become dim! [how] is the most fine gold changed! the stones of the sanctuary are poured out in the top of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How is the gold become dim, Changed the best -- the pure gold? Poured out are stones of the sanctuary At the head of all out-places.
How is the gold become dim! `how' is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How dark has the gold become! how changed the best gold! the stones of the holy place are dropping out at the top of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
א(Alef)The Prophet Speaks: Alas! Gold has lost its luster; pure gold loses value. Jewels are scattered on every street corner.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Sions dyrebare sønner, lik det fineste gull – hvordan blir de regnet som leirkrukker, som verk av pottemakerens hender!
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.
22Sølvet ditt er blitt slagg, vinen din er blandet med vann.
19De skal kaste sølvet sitt på gatene, og gullet deres skal kastes bort. Sølvet og gullet skal ikke kunne berge dem på Herrens vredes dag; de kan ikke mette seg eller fylle magen, for det ble snublesteinen for deres skyld.
20Sin vakre pryd satte han i herlighet, men de laget der bilder av sine avskyelige ting og sine vemmelige guder. Derfor har jeg fjernet det fra dem.
6Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull og båret mine kostelige skatter inn i templene deres.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
11Hyl, dere som bor i Maktesj, for alt kjøpmannsfolk er slått ned; alle som veier sølv, er utryddet.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
11Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
6Dens steiner er et sted for safirer, og den har gullstøv.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
51Vi er vanæret, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i helligdommene i Herrens hus.
24Da skal du samle opp gull som støv, og Ofir-gull som steinene i bekkene.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
9Sølv, hamret ut til plater, kommer fra Tarsis, og gull fra Ufas, arbeid av håndverkerens og støperens hender. Blått og purpur er deres klær; alt er arbeid av kunstferdige menn.
14For dine tjenere elsker hennes steiner og har omsorg for selv støvet der.
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
4Når Herren har vasket bort urenheten hos Sions døtre og renset Jerusalems blodskyld fra dens midte ved en ånd som dømmer og en ånd som brenner.
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
25Jeg vil vende hånden mot deg og grundig lutre bort slagget ditt og ta bort alt tinnet ditt.
18Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg; alle sammen er kobber og tinn og jern og bly midt i smelteovnen; de er slagg av sølv.
19Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt slagg, se, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem.
21Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av hornet?
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
6Herrens ord er rene ord, som sølv renset i en smelteovn av leire, lutret sju ganger.
6De strør gull ut av pungen og veier sølv på vektskålen; de leier en gullsmed, og han lager det til en gud. De faller ned, ja, de tilber.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
13For profetenes synder og prestenes misgjerninger – de som har utøst blodet til de rettferdige midt i henne –
22og veksesakser, skåler, skjeer og røkelskar av rent gull. Også inngangen til huset, de indre dørene til det aller helligste og dørene til selve tempelet, var av gull.
11Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gagner.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
1Å Gud, hedningene har trengt inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel; de har lagt Jerusalem i ruinhauger.