Klagesangene 4:5
De som levde fint, ligger øde på gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
De som levde fint, ligger øde på gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser, ligger øde i gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser, ligger øde på gatene; de som var oppfostret i purpur, omfavner søppelhauger.
De som åt lekkert, vansmekter på gatene. De som ble oppfostret i skarlagen, klamrer seg til søppelhauger.
De som tidligere nøt delikatesser, ligger nå på gaten; de som vokste opp i storhet, klamrer seg til søppelhaugene.
De som spiste delikat mat er fortapt i gatene; de som ble oppdratt i skarlagen omfavner søppelhaugene.
De som ble pleiet med delikate måltider er nå forlatt i gatene; de som ble oppdratt i skarlet omfavner avføring.
De som spiste delikat mat, ligger øde på gatene; de som vokste opp i purpur, omfavner nå asken.
De som pleide å spise delikatesser, ligger forlatt i gatene; de som vokste opp i purpur, klemmer om søppelhaugene.
De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.
De som en gang spiste med delikatesse, ligger nå forlatt i gatene; de som ble oppdratt i skarlagen, har blitt forvandlet til møkkhauger.
De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.
De som spiste delikatesser ligger nå øde ute, og de som ble båret på purpur ligger i skitten.
Those who once feasted on delicacies now lie desolate in the streets; those who were brought up in fine crimson embrace ash heaps.
De som en gang spiste delikatesser, ligger nå i gatene. De som vokste opp i purpur, omfavner nå askehauger.
De, som aade de nydelige (Retter), ere ødelagte paa Gaderne, de, som vare opfostrede i Skarlagen, de omfavne Skarnet.
They that did feed delicately are desote in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
De som fikk spise delikatesser, er fortapt i gatene. De som ble oppdratt i purpur, omfavner avfallshaugene.
Those who ate delicacies are desolate in the streets; those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
De som er vant med delikat mat er hjemløse i gatene; De som ble oppdratt i purpur omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser er i ødemarken alene, de som ble støttet av skarlagen har omfavnet møkkdynger.
De som spiste delikate retter er ensomme i gatene; De som ble oppdratt i skarlagen omfavner møddinger.
De som var vant til delikate retter visner bort i gatene: de som bar purpur som barn ligger strukket ut i støvet.
They that did feed delicately are desolate in the streets: They that were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that were wonte to fayre delicatly, perishe in the stretes: they that afore were brought vp in purple, make now moch of donge.
They that did feede delicately, perish in the streetes: they that were brought vp in skarlet, embrace the dongue.
They that were wont to fare delicatelye perishe in the streetes: they that afore were brought vp in purple, make nowe muche of doung.
They that did feed delicately are desolate in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those who did feed delicately are desolate in the streets: Those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those eating of dainties have been desolate in out-places, Those supported on scarlet have embraced dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: They that were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: They that were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those who were used to feasting on delicate food are wasted in the streets: those who as children were dressed in purple are stretched out on the dust.
Those who did feed delicately are desolate in the streets: Those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
ה(He) Those who once feasted on delicacies are now starving to death in the streets. Those who grew up wearing expensive clothes are now dying amid garbage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Selv sjøuhyrer drar brystet frem; de gir die til sine unger. Mitt folks datter er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.
4Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; de små ber om brød, men ingen bryter det til dem.
8Nå er ansiktet deres svartere enn kull; de er ikke til å kjenne igjen i gatene. Huden deres kleber til knoklene; den er visnet, blitt som en pinne.
9Bedre er de som ble drept med sverd, enn de som dør av hunger; for disse tæres bort, gjennomboret av mangel på markens frukter.
10De barmhjertige kvinnene kokte sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.
5De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak.
6For straffen for mitt folks datters synd er større enn straffen for Sodomas synd, som ble omstyrtet i et øyeblikk, uten at menneskehender rørte henne.
4Dere som ligger på elfenbensenger, strekker dere ut på divanene og spiser lam fra flokken og kalver rett fra fjøset.
9De river den farløse fra brystet og tar pant av den fattige.
10De lar ham gå naken uten klær og tar neket fra den sultne.
11De presser olje innenfor murene deres, de tråkker vinpressene – og likevel tørster de.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
12De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang.
4Hans barn er langt fra trygghet; de blir knust i porten, og det er ingen som redder dem.
5Hans høst spises opp av de sultne; selv ut av tornene tar de den, og røveren sluker hans gods.
17Da skal lammene beite som vanlig, og på de øde markene etter de rike skal fremmede ete.
14De vandret som blinde i gatene, de gjorde seg urene med blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
3Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.
4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
20Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
5Folket skal undertrykke hverandre, hver og en sin neste. Gutten skal opptre hovmodig mot den eldste, og den ringe mot den ansette.
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.
5Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
30Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
4Har de som gjør urett ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
11Fordi dere tramper på den fattige og krever kornavgift av ham: Dere har bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
17så de mangler brød og vann, ser forferdet på hverandre og tæres bort på grunn av sin skyld.
10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
7De tråkker den fattiges hode ned i støvet og forvrenger veien for de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
4Hør dette, dere som sluker de trengende og fører de fattige i landet til fall,
7Derfor skal dere nå gå i fangenskap som de første som blir bortført, og banketten til dem som lå og strakte seg, skal tas bort.
4De skyver de trengende til side; jordens fattige må gjemme seg.
5Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å finne føde. Ødemarken gir mat til dem og deres barn.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
17For de spiser ondskapens brød og drikker voldens vin.
11De voldtok kvinnene i Sion og jomfruene i byene i Juda.
12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.
8For alle bord er fulle av oppkast og urenhet, så det ikke finnes et rent sted.
28Han bor i øde byer og i hus som ingen bebor, som står for å bli til hauger.
10De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har sluttet å vende seg til HERREN.
19De skal kaste sølvet sitt på gatene, og gullet deres skal kastes bort. Sølvet og gullet skal ikke kunne berge dem på Herrens vredes dag; de kan ikke mette seg eller fylle magen, for det ble snublesteinen for deres skyld.
4Har da alle som gjør urett ingen forstand? De sluker mitt folk som om de spiste brød, og de påkaller ikke Herren.
8De lever av mitt folks synd og setter sitt hjerte til deres misgjerning.
23Mye mat finnes i den fattiges jord, men det går tapt når retten ikke holdes i hevd.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
28De er blitt fete, de skinner; ja, de overgår de ondes gjerninger. De fører ikke den farløses sak, likevel går det dem godt; de håndhever ikke de nødstiltes rett.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.