Jesaja 32:12

Norsk KJV Aug 2025

De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 8:7-8 : 7 For Herren deres Gud fører dere inn i et godt land, et land med bekker av vann, med kilder og dype vannstrømmer som bryter fram i daler og på åser; 8 et land med hvete og bygg, vinranker, fikentrær og granatepler; et land med olivenolje og honning;
  • 5 Mos 11:11-12 : 11 Men landet som dere går inn for å ta i eie, er et land med åser og daler, og det får vann fra himmelens regn. 12 Det er et land som Herren din Gud har omsorg for. Herren din Guds øyne hviler alltid på det, fra årets begynnelse til årets slutt.
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
  • Klag 4:3-4 : 3 Selv sjøuhyrer drar brystet frem; de gir die til sine unger. Mitt folks datter er blitt grusom, som strutsene i ørkenen. 4 Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; de små ber om brød, men ingen bryter det til dem.
  • Esek 20:6 : 6 den dagen jeg løftet min hånd mot dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde utsett for dem, som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,
  • Esek 20:15 : 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,
  • Nah 2:7 : 7 Huzzab føres bort som fange; hun føres av sted, og tjenestepikene hennes klager som duer og slår seg for brystet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10I mange dager og år skal dere være urolige, dere sorgløse kvinner; for vinhøsten skal slå feil, innhøstingen skal ikke komme.

    11Skjelv, dere kvinner som lever sorgløst; bli urolige, dere ubekymrede! Kle dere av, gjør dere bare, og bind sekkestrie om livet.

  • 13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.

  • 12De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.

  • 76%

    10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.

    11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.

  • 76%

    11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.

    12De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang.

  • 75%

    8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.

    9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.

    10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.

  • 7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.

  • 75%

    10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.

    11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.

    12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.

  • 11De presser olje innenfor murene deres, de tråkker vinpressene – og likevel tørster de.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 32Du vintre i Sibma, jeg vil gråte over deg med Jasers gråt. Dine planter har gått over havet, de rekker helt til Jasers hav. Ødeleggeren er falt over dine sommerfrukter og over din vintid.

  • 74%

    16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.

    17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.

  • 16Dette er klagesangen de skal synge over henne. Folkenes døtre skal klage over henne; de skal klage over henne, over Egypt og over hele hennes mengde, sier Herren Gud.

  • 32For deres vinstokk er fra Sodomas vinstokk og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, og klasene er bitre.

  • 9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.

  • 18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.

  • 73%

    30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.

    31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.

    32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?

  • 10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.

  • 29For se, det kommer dager da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryst som aldri har ammet.

  • 26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.

  • 13De har sådd hvete, men skal høste torner; de har strevd, men uten vinning. De skal skamme seg over avlingene deres på grunn av HERRENS brennende vrede.

  • 17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,

  • 10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.

  • 14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.

  • 11så dere kan suge og bli mette ved hennes trøstens bryst, så dere kan die og fryde dere over overfloden av hennes herlighet.

  • 19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?

  • 10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.

  • 34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.

  • 12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.

  • 13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.

  • 72%

    12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.

    13Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.

  • 72%

    17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.

    18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.

  • 36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.

  • 20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.

  • 23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!

  • 11På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadad-Rimmon i dalen ved Megiddo.

  • 26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.