Jeremia 48:32
Du vintre i Sibma, jeg vil gråte over deg med Jasers gråt. Dine planter har gått over havet, de rekker helt til Jasers hav. Ødeleggeren er falt over dine sommerfrukter og over din vintid.
Du vintre i Sibma, jeg vil gråte over deg med Jasers gråt. Dine planter har gått over havet, de rekker helt til Jasers hav. Ødeleggeren er falt over dine sommerfrukter og over din vintid.
Med Jasers gråt vil jeg gråte for deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaser; over din sommerfrukt og din druehøst har ødeleggeren falt.
Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.
Sibmas vintre, jeg gråter over deg mer enn Jasers gråt! Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jasers sjø. Over din høstfrukt og din innhøsting er ødeleggeren falt.
Jeg vil gråte for deg som Jaser gråt, du vintreet Sibma! Dine ranker strakte seg over havet, nådde Jasers hav. Ødeleggeren har inntatt din frukt og din vendetid.
Vinrankene i Sibma, jeg vil gråte for deg med gråten fra Ja’zer. Dine plantinger er gått over havet, de når til Ja’zer. Ødeleggeren har falt over dine sommerfrukter og din vingård.
O vin fra Sibmah, jeg vil gråte for deg med gråten fra Jazer; plantene dine har strukket seg over havet, de strekker seg til Jazerhavet: ødeleggeren har falt over dine sommerfrukter og over din innhøsting.
Jeg gråter mer over deg, Sibmas vintre, enn over Jazers gråt; dine greiner krysset havet, nådde Jaesers sjø; en ødelegger har angrepet din sommerfrukt og din druehøst.
Vinmarkene i Sibma skal jeg gråte over, mer enn over Jaser, dine ranker har strukket seg over havet, de har nådd til havet av Jaser. Ødeleggeren har angrepet din høst og vinknusing.
O Sibmas vinranke, jeg vil gråte for deg som jeg gråt for Jaser. Dine grener har nådd over havet, videre til Jasers sjø. Ødeleggeren har falt over din modne frukt og din vinhøst.
O vin fra Sibmah, jeg vil gråte for deg med det gråt som kom fra Jazer; dine vinstokker har strukket seg helt til havet, like til Jazersjøen, og ødeleggeren har rammet dine sommerfrukter og din høst.
O Sibmas vinranke, jeg vil gråte for deg som jeg gråt for Jaser. Dine grener har nådd over havet, videre til Jasers sjø. Ødeleggeren har falt over din modne frukt og din vinhøst.
Med Jazers tårer vil jeg gråte over deg, Sibmas vintre. Dine ranker gikk over havet, nådde til Jasers hav. Ødeleggeren har falt over din sommerfrukt og din vinhøst.
I will weep for you, vine of Sibmah, more than for Jazer. Your branches spread to the sea, reaching as far as Jazer. The destroyer has fallen upon your summer fruit and your grape harvest.
Jeg vil gråte over deg, Sibmas vinranke, mer enn over Jaser. Dine unge skudd har krysset havet, nådde til havet ved Jaser. Ødeleggeren har falt over din høst og din vinhøst.
Jeg maa græde over dig, du Viintræ i Sibma! mere end Jaesers Graad var; dine Qviste ere farne over Havet, de naaede til Jaesers Hav; en Ødelægger er falden over din Sommerfrugt og over din Viinhøst.
O vine of Sibmah, I will weep for thee with the weeping of Jazer: thy plants are gone over the sea, they reach even to the sea of Jazer: the spoiler is fallen upon thy summer fruits and upon thy vintage.
O vintre fra Sibmah, jeg vil gråte for deg som man gråter for Jazer; dine planter har gått over sjøen, de rekker helt til havet ved Jazer; plyndreren har falt på din sommerfrukt og din vinavling.
O vine of Sibmah, I will weep for you with the weeping of Jazer; your plants are gone over the sea, they reach to the sea of Jazer; the spoiler has fallen upon your summer fruits and upon your vintage.
Med mer enn Jazers gråt vil jeg gråte for deg, Sibmas vintre: dine greiner gikk over havet, de nådde til Jazers hav: på din sommerfrukt og på din vin har ødeleggeren falt.
Med Jazars gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine greiner strekker seg over havet, til Jazars sjø har de nådd. Over din sommerfrukt og din høst har en plyndrer styrtet inn.
Med mer enn Jazers gråt vil jeg gråte over deg, Sibmas vin; dine grener har strakt seg over havet, de nådde helt til Jazers hav: over dine sommerfrukter og over din vin er ødeleggeren kommet.
Min gråt over deg, Sibmas vinstokker, vil være mer enn Jazers gråt: dine grener har gått over sjøen, strakt seg helt til Jazer: ødeleggelse har kommet over dine sommerfrukter og dine kutte druer.
So will I mourne for the also (o Iazer) and for the, O thou vynyarde off Sybma. Thy wyne brauches shal come ouer ye see, and the braunches off Iazer but vnto the see: the destroyer shall breake in to thy haruest and grape gatheringe.
O vine of Sibmah, I will weepe for thee, as I wept for Iazer: thy plants are gone ouer the sea, they are come to the sea of Iazer: ye destroyer is fallen vpon thy somer fruites, & vpon thy vintage,
O thou vineyarde of Sabamah, I wyll weepe for thee as for Iazer: thy vine braunches shall come ouer the sea vnto the sea of Iazer, the destroyer shal breake into thy haruest and grape gathering.
O vine of Sibmah, I will weep for thee with the weeping of Jazer: thy plants are gone over the sea, they reach [even] to the sea of Jazer: the spoiler is fallen upon thy summer fruits and upon thy vintage.
With more than the weeping of Jazer will I weep for you, vine of Sibmah: your branches passed over the sea, they reached even to the sea of Jazer: on your summer fruits and on your vintage the destroyer is fallen.
With the weeping of Jazer, I weep for thee, O vine of Sibmah, Thy branches have passed over a sea, Unto the sea of Jazer they have come, On thy summer fruits, and on thy harvest, A spoiler hath fallen.
With more than the weeping of Jazer will I weep for thee, O vine of Sibmah: thy branches passed over the sea, they reached even to the sea of Jazer: upon thy summer fruits and upon thy vintage the destroyer is fallen.
With more than the weeping of Jazer will I weep for thee, O vine of Sibmah: thy branches passed over the sea, they reached even to the sea of Jazer: upon thy summer fruits and upon thy vintage the destroyer is fallen.
My weeping for you, O vine of Sibmah, will be more than the weeping of Jazer: your branches have gone over the sea, stretching even to Jazer: destruction has come down on your summer fruits and your cut grapes.
With more than the weeping of Jazer will I weep for you, vine of Sibmah: your branches passed over the sea, they reached even to the sea of Jazer: on your summer fruits and on your vintage the destroyer is fallen.
I will weep for the grapevines of Sibmah just like the town of Jazer weeps over them. Their branches once spread as far as the Dead Sea. They reached as far as the town of Jazer. The destroyer will ravage her fig, date, and grape crops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.
10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.
34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.
12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
32For deres vinstokk er fra Sodomas vinstokk og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, og klasene er bitre.
10Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet rundt den, og den skal bli beitet ned; jeg vil bryte ned muren rundt den, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.
2Den dagen: Syng for henne: En vingård av rødvin.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
12De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
5Du skal igjen plante vinranker på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og nyte frukten selv.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
12Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
48Mitt øye renner som elver av vann over ødeleggelsen av mitt folks datter.
1Ve meg! For jeg er som når sommerfrukten er samlet inn, som etterplukket etter vinhøsten; det finnes ingen klase å spise; min sjel lengtet etter den førstmodne frukten.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
13Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker druene, den som sår; fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydedrag skal flyte over.
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
20Gå opp på Libanon og klag; løft din røst i Basan, og rop fra fjellpassene! For alle dine elskere er tilintetgjort.
13Jeg vil visselig gjøre ende på dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinranken, heller ikke fiken på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas fra dem.
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde.
2Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
2For Herren gjenreiser Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har plyndret dem og skadet vinrankene deres.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
39Du skal plante vingårder og stelle dem, men verken drikke vinen eller høste druene, for mark skal ete dem.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal grundig ettersanke resten av Israel, som når vinrankene ettersankes; de skal rekke hånden tilbake som drueplukkeren til kurvene.
16Utrydd såmannen fra Babylon og den som svinger sigden i høstens tid. I frykt for det undertrykkende sverdet skal hver og en vende tilbake til sitt folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.