Salmenes bok 80:11
Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
Det strakte sine kvister ut til havet og sine skudd til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var som sedertre.
Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.
Den sendte ut sine grener til havet, og dens kvister til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner som Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine kvister mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Bergene ble dekket av dens skygge, og dens grener som Guds seder.
The mountains were covered with its shade, the mighty cedars with its branches.
Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.
Bjergene bleve skjulte med dets Skygge, og dets Grene (vare) som Guds Cedere.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
Den strakte ut sine greiner til havet og sine skudd til elven.
It sent out its boughs unto the sea, and its branches unto the river.
Den strakte sine grener til havet, sine skudd til elven.
Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener ut mot havet, og sine skudd til elven.
She stretched out hir brauches vnto the see, & hir bowes vnto the water:
Shee stretched out her branches vnto the Sea, and her boughes vnto the Riuer.
She stretched out her braunches vnto the sea: and her bowes vnto the riuer.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
It sendeth forth its branches unto the sea, And unto the river its sucklings.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its arms to the Sea, and its branches to the River.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
Its branches reached the Mediterranean Sea, and its shoots the Euphrates River.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
12Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?
13Villsvinet fra skogen ødelegger det, og markens ville dyr eter det opp.
10Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi hun fikk rikelig med vann.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
3Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
5Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
6Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
4Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som aloetrær som Herren har plantet, og som sedre ved vannene.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
13På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
16Herrens trær er fulle av sevje, Libanons sedrer som han har plantet;
11Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
16Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
15Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
19Min rot strakte seg ut ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
10Da sa trærne til fikentreet: Kom du og hersk over oss.
11Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på sødmen min og min gode frukt og gå for å herske over trærne?
12Da sa trærne til vintreet: Kom du og hersk over oss.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
21som hadde vakre blader og mye frukt, og på det var det føde for alle; under det holdt markens dyr til, og i dets greiner hadde himmelens fugler sin bolig –
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
12Ved dem har himmelens fugler sitt tilhold; de synger blant grenene.
17Bjelkene i vårt hus er av sedertre, og sperrene av gran.